Søk
  • Knut Thomas

Oppdatert: nov. 15

(Et åpent brev sendt til kunnskapsminister Tonje Brenna ved Kunnskaps- og utdanningsdepartementet og alle Stortingsrepresentantene.)


Hva tror du vil skje når både ideelle og kommersielle kjedebarnehager får kuttet tilskuddene drastisk fra januar 2022, og enkeltstående barnehager følger samme bane, samtidig som ansatte har fått fremforhandlet høyere lønn?


Flere vikarer, eller færre?

Flere pedagoger, eller færre?

Flere fagarbeidere, eller færre?

Mindre barnegrupper, eller større?

Styrket styrerressurs, eller utvannet?


Selv flertallet i Storberget-utvalget frontet en proveny-nøytral finansieringermodell. Vi vil tro den nye regjeringen følger dette prinsippet også, men akkurat nå fremstår politikken som om tilskuddene til de private barnehagene skal kuttes for å finansiere en lavere foreldrebetaling.


Dagens regulering sikrer ikke god nok bemanning. Reduserte driftsinntekter vil tvinge private barnehager til å kutte kostnader, noe som er fullt mulig innenfor dagens regulering, men likevel oppfylle krav om pedagog og bemanningsnorm. Hva tror du vil skje? Jeg spør igjen:


Flere vikarer, eller færre?

Flere pedagoger, eller færre?

Flere fagarbeidere, eller færre?

Mindre barnegrupper, eller større?

Styrket styrerressurs, eller utvannet?


Kjære utdanningsminister, selv om du tryller fram noen flere pedagogstillinger, så spør jeg: Hvor mange voksne og barn bør egentlig ett barn under to år forholde seg til i løpet av en barnehagedag? Den nye innretningen som regjeringen ser ut til å legge opp til straffer ikke bare bunnlinjen på de store konsernene. Barna og de ansatte vil vitterlig være med og betale prisen. Da hjelper det lite med lavere foreldrebetaling og høyere lønn. Hvilken kvalitet ønsker regjeringen?


Den nye barnehagereformen fremstår som stykkevis og delt og skaper unødig mye uro blant alle private barnehageeiere. Vi vil tro at regjeringen ønsker å styrke både mangfold og kvalitet i barnehagesektoren. Sannsynlig vil sløret etter hvert bli lettet på. Da får vi håpe at det blir godt å være barn og ansatt i alle barnehager, uansett eierskap, størrelse og kommunetilhørighet. Det er en barnehagepolitikk alle kan støtte opp om, et nytt barnehageforlik 2.0 på tvers av politisk tilhørighet. Akkurat nå er jeg redd regjeringen gir sektoren helt andre signaler, og jeg frykter at det snart kun er roboter som vil være dumme nok til å søke jobb i barnehage.


Ro Ro Rosa

Ro Ro Robot

Rosa Robot jobbet i barnehagen

Kari måtte slutte

For ingen kunne skifte bleier så fort som

Ro Ro Rosa

Ro Ro Robot

Rosa Robot jobbet i barnehagen

Ola måtte slutte

For ingen kunne lese så fort som

Ro Ro Rosa

Ro Ro Robot

Rosa Robot hadde ingen religion eller kjønn

Kun et silisium hjerte som banket

Ro Ro Rosa

Ro Ro Robot

Programmert til å synkronisere

Hjerterytmen med din

Satte smokkeprogrammet på nivå seks

Vugge vugge

Ro Ro

Silly Silly Silisium


Kjære kunnskapsminister. Hvorfor ikke lette litt mer på sløret så kanskje robotene kan få konkurranse fra varme og kompetente mennesker uten silisium hjerte? Vi marsjerer gjerne i takt om du aksepterer litt mangfoldig passgang, eller er målet at vi alle skal bli like og miste vår særegenhet? Uansett, aller først krever vi å få avklart hva målet med barnehagepolitikken er:


Flere vikarer, eller færre?

Flere pedagoger, eller færre?

Flere fagarbeidere, eller færre?

Mindre barnegrupper, eller større?

Styrket styrerressurs, eller utvannet?


Ensretting, eller mangfold?


Kjære Stortingsflertall. Svaret er i deres folkevalgte hender. Vi leverer gjerne varene, men da må vi ha gode nok og forutsigbare rammer, gjerne sikret med skjerpede nasjonale kvalitetskrav og samtidig finansiering. Barna fortjener å bli ivaretatt i løpet av hele barnehagedagen, både i kommunale og private barnehager.


Ellers er jeg redd robotene kommer, for snart er det kun silisium hjerter som kan stå i en kognitiv dissonans mellom pedagogisk grunnsyn og den praksis som naturlig vil bli konsekvensen av reduserte rammer. Da bør barna være hjemme, men det er ikke lengre et alternativ, spesielt ikke for lavtlønnede familier som vil miste mulighet for kontantstøtte. Vi har nå valgt en samfunnsinnretning hvor de fleste familier ikke har annet valg enn at begge er yrkesaktive. Skal barna betale prisen for det gjennom en institusjonert barndom bestående av perifere voksen relasjoner?

  • Knut Thomas

Under Arendalsuka hadde PBL webinar med politikere og organisasjoner. Der var blant annet den ideelle barnehagestiftelsen Kanvas representert med Robert Ullmann som sa noe viktig. De er en virksomhet som pløyer alle midler tilbake i driften. Han nevnte at de hadde en driftsmargin på bare 1 prosent i snitt de siste fem åra.

Jeg deler hans uro med tanke på at det må være en finansiering som dekker banale ting som vikarer, stedlig ledelse, nok ansatte og faglig kompetanse. Han nevnte at 4 av 10 kanvas barnehager går med underskudd. Han nevnte ikke hva som kjennetegnet disse barnehagene.


Hva kjennetegner barnehager som går med underskudd?

Sannsynlig ligger barnehagene med underskudd i kommuner som har lave driftstilskudd. Eller de sliter med høyt fravær dersom stiftelsen setter inn vikarer. Det kan også være i kombinasjon med høy pedagogtetthet og ansiennitet hvor siste faktor er en vesentlig variabel som ingen finansieringmodell har en god løsning på. Vi vet at de barnehagene som er eldst har ofte høyest ansiennitet. Vi finner flest av disse blant små og mellomstore barnehager (som er mest representert av enkeltstående barnehager) og ansatte i kommunale barnehager.


Dette forsterker sannsynlig sammenhengen med underskudd og størrelse på barnehagene i Kanvas og deres marginer. 19 av 67 barnehager har under 50 barn. Det utgjør hver tredje barnehage i stiftelsen og det ville vært spennende å se hvor mange av disse som utgjorde barnehagene som går med underskudd. Kun en av de har under 25 barn, men det er ikke gitt at en stor barnehage tjener penger når man drifter ideelt heller.


Uansett, jeg kan ikke dra annen slutning enn at det finnes kommuner hvor Kanvas har sine barnehager hvor ideelle barnehager ikke tildeles tilskudd som gir en bærekraftig økonomi, selv uten at penger går til utbytte. Når en skal sikre at pengene går til barnehagedrift, så bør kanskje kommunene også følges opp? Jeg tror det er prematurt med dagens regelverk å overlate lokaladministrasjon dette ansvaret, selv om en ønsker lokaldemokratisk styring.


Nasjonale kvalitetsmål løser det meste.

Slik jeg ser det er kun nasjonale kvalitetskriterier som kan sikre kvalitet i både kommunale og private barnehager hvor staten har ansvar å gi kommunene midler til dette. Nasjonale kriterier samt regulering av tilskudd til små og mellomstore barnehager. Jeg har alltid vært en forkjemper for øremerkede midler til sektoren, men skjerpede nasjonale kvalitetskriterier kan være et godt alternativ. Når bemanningsnorm og pedagognorm kom, så måtte kjedene (og alle andre inkludert kommunene) tilpasse seg dette og vi så hvilken effekt dette hadde på bransjen. En videre innskjerping vil på mange vis sikre en jevnere og bedre kvalitet i sektoren, men det fordrer en samtidig finansiering.


Sentral regulering av enkeltstående barnehager

Tenk deg om du er lik en av disse barnehagene som går med underskudd i Kanvas kjeden. Kanvas har i perioden med 1 prosent i snitt tjent nesten 44 millioner kroner, og det etter at de har kryssfinansiert sine barnehager som går med underskudd. De har også dekket ressurser til kompetanseutvikling og forskning. Denne muligheten har ikke enkeltstående barnehager. Er det enkeltstående barnehager som går med underskudd i flere år og egenkapitalen er brukt opp, så er det kroken på døra.


Skal mangfoldet bevares, så må det i tillegg til nasjonale kvalitetsmål, komme en sentral regulering som ivaretar små og mellomstore enheter uavhengig av hvilken kommune de ligger i. Flere av de enkeltstående barnehagene går med underskudd fordi:


* Personalet har høy ansiennitet.

* De har høy faktisk bemanningstetthet.

* De har høy pedagogtetthet på grunn av en rigid pedagognorm.

* De har høyere vikarutgifter - ikke nødvendigvis fordi de har høyere fravær men fordi små avdelinger og mindre barnegrupper gjør det nødvendig å tilkalle vikar oftere for å ivareta barna.


Det nye Storting avgjør framtidas mangfold.

Myndighetene må snarest gi bransjen en avklaring. Er drift av "ukurante" barnehager kun forbeholdt større organisasjoner? Skal enkeltstående barnehager som skårer bra på flere kvalitetsmål fases ut av tjenestetilbudet fordi de ikke er kostnadseffektive nok, selv om det ikke nødvendigvis er til barnets beste? Dette er spørsmål som mange private barnehager som ikke er en del av en stor kjede fortjener å få svar på snarest. Da holder det ikke å si at du er for mangfold kjære politiker. Du må vedta sentrale føringer på nasjonalt nivå som alle kommuner må forholde seg til. For hver måned den politiske prosessen drar ut i tid, så svekkes mangfoldet. Å ikke gjøre noe er også en handling. Barnehagealliansen for private barnehager som ikke er en del av en stor kjede leverte felles høringssvar med støtteerklæring fra 189 barnehager. Der er det forslag som vil både heve kvaliteten, gi jevnere kvalitet og bevare mangfoldet. Barnehagene som støtter felles høringssvar kommer fra et mangfold av kommuner, alt fra Kautokeino i nord til Lindesnes i sør. Å lytte til mangfoldet kan være et godt sted å begynne.


https://www.facebook.com/watch/live/?v=1032547774220417&ref=watch_permalink

Oppdatert: sep. 26

Denne bloggen på barnehage.tv startet jeg i fjor vår under pandemien med innlegget "Når kohorthuset faller." De fleste artiklene har prøvd å belyse ulike utfordringer rundt dagens finansiering og hvordan den ikke er optimal for å kunne yte god nok kvalitet i barnehagene generelt og utfordringer knyttet til drift av små og enkeltstående barnehager spesielt. Jeg føler at jeg på mange vis har gjentatt meg selv flere ganger. Jeg sitter med den følelsen du vet, når du har bedd barnet om å rydde rommet for ente gang eller sette fat og kopper i oppvaskmaskina i stedet for alle andre steder. For å ikke nevne den berømte doringen.


En kamp mot vindmøller?

Kronikker hjelper kanskje lite, spesielt når ordene bare tyter over antall ord "klikk generasjonen" ikke visste fantes. Derfor blir ordene nå kanalisert mot myndighetene i form av et felles høringsinnspill til "Du er henta!" på vegne av private barnehager som ikke er en del av en stor kjede. Takk til barnehagene på Levanger som har bidratt i prosessen med å utforme høringssvaret. Den belyser spesielt sårbarheten rundt drift av enkeltstående barnehager generelt og små og mellomstore barnehager spesielt. Det er lagt ned mye arbeid og blitt et omfattende dokument på neste 40 sider. Fristen for innlevering 1. oktober er like rundt hjørnet. Jeg inviterer herved alle private barnehager som ikke er en del av en stor kjede til å lese igjennom og skrive under på dette felles høringssvaret i tillegg til egne høringssvar. Vi enkeltstående barnehager er som en sovende elefant. Så lenge vi ikke står sammen, så blir vi overkjørt både lokalt og nasjonalt, til tross for fine ord om mangfold.


Etablerer nettverk for enkeltstående barnehager.

Derfor har jeg valgt å etablere en nettverkstjeneste, barnehagealliansen for private barnehager som ikke er en del av en stor kjede, forkortet til barnehagealliansen. Gå gjerne til vår nettside barnehagealliansen.no for mer informasjon.Den har tre hovedformål: 1: Jobbe for en finansieringsordning som ivaretar alle private barnehager som ikke er en del av en stor kjede. 2: Jobbe for å redusere sykefraværet. 3: Sikre kvalitetsutvikling og kompetanse.


Fine ord, men et udekket behov. I forbindelse med etableringen av nettverket ble jeg tipset om å ta kontakt med et etablererselskap som har avtale med vår kommune og tilbyr en oppstartssamtale for nye prosjekt som kan skape arbeidsplasser. På kommunen si regning for å stimulere etableringslyst. Det var ikke alle tilskuddsordninger prosjektet passet for naturlig nok, men dersom næringssjefen i kommunen gav tommel opp, så kunne de tilby noen flere timer i konsultasjon for å sette prosjektet på rett kjøl med sin kompetanse. Næringssjefen gav ikke uventet tommel ned. Det ble pekt på at barnehagesektoren er inne i en fase med konsernifisering (ikke mine ord!) med investeringer i større barnehager som er den optimale driftsformen økonomisk. Det ble nevnt at kun kommuner og store aktører vil ha økonomisk mulighet til slike investeringer hvor det blant annet ble stilt spørsmålstegn rundt betalingsevnen til de kjedeløse barnehagene som prosjektet retter seg mot. At jeg som en enkeltperson med begrenset økonomi atpåtil er den som står bak og skal entre et marked med store aktører var vel spikeren i kista. Kanskje burde jeg tenke meg om før jeg valgte å legge ned mer tid i prosjektet? I stedet gav det blod på tann!


Egentlig burde jeg være skuffet. Dette er jo en kamp mot vindmøller. Kanskje er jeg en Don Quijote her jeg sitter å hakker på mitt utslitte tastatur. Mest med hjertet. Er jeg en idiot som ikke ser virkeligheten der alle piler peker mot en fremtid hvor det ikke er mulig å drive en liten eller enkeltstående barnehage? Effektiviseringsmonsteret lurer under senga. Avslaget ble heller en bekreftelse på at prosjektet har livets rett! For forskjellen fra Cervantes karakter Quijote er at i denne kampen står jeg ikke alene. Vi er mange. Tilbake til den sovende elefanten. Kjære elefant, du er truet for utryddelse. På tide å våkne før de sager støttennene av deg!


Barnehagealliansen inviterer herved alle private barnehager som ikke er en del av en stor kjede til å lese og signere vårt felles høringssvar til "Du er henta!". Den må leveres innen 1. oktober. Vi oppfordrer alle enkeltstående barnehager til å bli med i Barnehagealliansen Eierforum helt gratis der vi i fellesskap vil følge den politiske prosessen som vil komme i kjølvannet av høringsrunden. Kanskje kan vi være en brobygger i den polariserte debatten som har preget sektoren, slik at vi igjen kan få fokus på kvalitetsmål og sikre en finansiering som ivaretar drift av både kommunale og private barnehager.