Søk

Oppdatert: 5 timer siden

Denne bloggen på barnehage.tv startet jeg i fjor vår under pandemien med innlegget "Når kohorthuset faller." De fleste artiklene har prøvd å belyse ulike utfordringer rundt dagens finansiering og hvordan den ikke er optimal for å kunne yte god nok kvalitet i barnehagene generelt og utfordringer knyttet til drift av små og enkeltstående barnehager spesielt. Jeg føler at jeg på mange vis har gjentatt meg selv flere ganger. Jeg sitter med den følelsen du vet, når du har bedd barnet om å rydde rommet for ente gang eller sette fat og kopper i oppvaskmaskina i stedet for alle andre steder. For å ikke nevne den berømte doringen.


Kronikker hjelper kanskje lite, spesielt når ordene bare tyter over antall ord "klikk generasjonen" ikke visste fantes. Derfor blir ordene nå kanalisert mot myndighetene i form av et felles høringsinnspill til "Du er henta!" på vegne av private barnehager som ikke er en del av en stor kjede. Takk til barnehagene på Levanger som har bidratt i prosessen med å utforme høringssvaret. Den belyser spesielt sårbarheten rundt drift av enkeltstående barnehager generelt og små og mellomstore barnehager spesielt. Det er lagt ned mye arbeid og blitt et omfattende dokument på neste 40 sider. Fristen for innlevering 1. oktober er like rundt hjørnet. Jeg inviterer herved alle private barnehager som ikke er en del av en stor kjede til å lese igjennom og skrive under på dette felles høringssvaret i tillegg til egne høringssvar. Vi enkeltstående barnehager er som en sovende elefant. Så lenge vi ikke står sammen, så blir vi overkjørt både lokalt og nasjonalt, til tross for fine ord om mangfold.


Derfor har jeg valgt å etablere en nettverkstjeneste, barnehagealliansen for private barnehager som ikke er en del av en stor kjede, forkortet til barnehagealliansen. Den har tre hovedformål: 1: Jobbe for en finansieringsordning som ivaretar alle private barnehager som ikke er en del av en stor kjede. 2: Jobbe for å redusere sykefraværet. 3: Sikre kvalitetsutvikling og kompetanse.


Fine ord, men et udekket behov. I forbindelse med etableringen av nettverket ble jeg tipset om å ta kontakt med et etablererselskap som har avtale med vår kommune og tilbyr en oppstartssamtale for nye prosjekt som kan skape arbeidsplasser. På kommunen si regning for å stimulere etableringslyst. Det var ikke alle tilskuddsordninger prosjektet passet for naturlig nok, men dersom næringssjefen i kommunen gav tommel opp, så kunne de tilby noen flere timer i konsultasjon for å sette prosjektet på rett kjøl med sin kompetanse. Næringssjefen gav ikke uventet tommel ned. Det ble pekt på at barnehagesektoren er inne i en fase med konsernifisering (ikke mine ord!) med investeringer i større barnehager som er den optimale driftsformen økonomisk. Det ble nevnt at kun kommuner og store aktører vil ha økonomisk mulighet til slike investeringer hvor det blant annet ble stilt spørsmålstegn rundt betalingsevnen til de kjedeløse barnehagene som prosjektet retter seg mot. At jeg som en enkeltperson med begrenset økonomi atpåtil er den som står bak og skal entre et marked med store aktører var vel spikeren i kista. Kanskje burde jeg tenke meg om før jeg valgte å legge ned mer tid i prosjektet? I stedet gav det blod på tann!


Egentlig burde jeg være skuffet. Dette er jo en kamp mot vindmøller. Kanskje er jeg en Don Quijote her jeg sitter å hakker på mitt utslitte tastatur. Mest med hjertet. Er jeg en idiot som ikke ser virkeligheten der alle piler peker mot en fremtid hvor det ikke er mulig å drive en liten eller enkeltstående barnehage? Effektiviseringsmonsteret lurer under senga. Avslaget ble heller en bekreftelse på at prosjektet har livets rett! For forskjellen fra Cervantes karakter Quijote er at i denne kampen står jeg ikke alene. Vi er mange. Tilbake til den sovende elefanten. Kjære elefant, du er truet for utryddelse. På tide å våkne før de sager støttennene av deg!


Barnehagealliansen inviterer herved alle private barnehager som ikke er en del av en stor kjede til å lese og signere vårt felles høringssvar til "Du er henta!". Den leveres innen 1. oktober.



  • Knut Thomas

Oppdatert: sep. 7

Det er interessant at leder for det nasjonale foreldreutvalget for barnehager (FUB) belyser at det ikke nødvendigvis er til barnets beste at kommunen skal ha ansvar for alle roller i dets liv. I forhold til flertallet i Storberget rapporten skulle en tro at hvis alt overlates til kommunen, så løses alle problem, til beste for alle.


Einar Olav Larsen stiller spørsmålet: "Hvorfor er det forskjell å bli mobbet i barnehage og skole?" Det er fint at det er fokus på aktivitetsplikt og ansvar når mobbing, utestening og andre krenkelser blir avdekket, men et viktigere spørsmål som lederen i FUB sikkert er enig i, er hvordan vi kan hindre at dette skjer i utgangspunktet. Det vil si, det vil alltid skje, det er gitt i vår natur. Så korrekt spørsmål er, hvordan kan vi avdekke krenkelser og legge til rette for å styrke sosial kompetanse hos barn i barnehagen på best mulig vis?


Har FUB feil fokus?

Regjeringen og andre på Stortinget ønsker økt pedagogtetthet. Økt kompetanse vil være positivt for å lese handlingsmønster, jobbe forebyggende og styrke kommunikativ kompetanse hos barna i ung alder, men for at dette skal ha effekt, så må de voksne være til stede. De må ha tid til å observere og være sammen med barna og være tilstedeværende voksne. Det hjelper ikke å øke med antall pedagoger når antall personer på avdeling reduseres siden det ikke er krav om å sette inn voksne når pedagoger har plantid. Når politikere blir konfrontert med dette, så er de fleste unnvikende og vil ikke en gang love noen form for finansiering til å dekke dette. Det samme gjelder skjerpet bemanningsnorm. Når politikere ikke vil love noe FØR et valg, så skjønner vel alle tegninga at de i alle fall ikke vil forplikte seg til noe etter valget når det kommer til antall fang per barn i løpet av hele barnehagedagen. Det er utrolig hvor lite fokus det har vært på barnehage og bemanning denne valgkampen. Hvis det er noen som tror at Storberget rapporten automatisk vil løse dette, så må de tro om igjen.


Et annet tema som ikke engang kommer til overflaten i politiske debatter, er hvordan alle parter i sektoren har tillatt en utvanning av styrerressursen samtidig som barnehagene ble større. Her burde kanskje FUB hatt enda tydeligere og høylytte protester på vegne av småbarnsforeldrene og deres barn. Det holder ikke å øke pedagogtettheten og tro at det alene vil løse problemene uten at det er en tilstedeværende leder som er ansvarlig for å skape et godt læringsmiljø gjennom aktiv fag og personalledelse. Først da vil en kunne legge rammer for felles kvalitetsutvikling gjennom kontinuerlig prosessledelse. Utdanningsnytt har dokumentert at manglende ressurs til å ivareta de ansatte også er praksis i kommunale barnehager. Tar vi ikke vare på de ansatte, vil de heller ikke være i stand til å ta vare på barna.


Underfinansiering - roten til mobbeproblematikk og uhelse.

Her er kanskje en av årsakene til at vi i det hele tatt trenger en mobbelov. Barnehagesektoren er rett og slett underfinansiert for å ivareta alle barna i Norge. Tenke seg til, hvem ville tro at husmødrene for en generasjon siden og som ikke bidro et rødt øre i BNP, nå er erstattet med offentlige utgifter for over 50 milliarder kroner i året, pluss at foreldrene fremdeles må hoste opp flere milliarder i tillegg i foreldrepenger. Skrekk og gru. Tenk på hvor mange milliarder ekstra det offentlige må betale på toppen av dette dersom det skulle være en god nok bemanningstetthet til å ta vare på barna i løpet av dagen, inkludert å dekke bemanning for en økende andel pedagoger som går av avdeling. Vi kan i alle fall ikke ha en finansiering som sikrer en styrertetthet til å ta vare på de ansatte. Hva ville det koste? På andre siden av vektskåla ligger flere milliarder i årlige offentlige utgifter og ødelagte menneskeliv og uførepensjonister, både blant ansatte i barnehage som slites ut både fysisk og psykisk og mennesker som fikk livet sitt ødelagt fordi skole og nå også barnehage ikke klarer å ivareta deres beste. De offentlige kostnadene vil komme åkke som, men er etter mitt syn, ikke et spørsmål om pest eller kolera. Hva ønsker vi å bruke pengene på? En helsegevinst i form av fullverdige liv eller alternativ uhelse?


Mobbelov er brannslukking - vi trenger brannvern!

Mobbelov og ansvar om tiltak er bra og det bør være helt innforstått at foreldrene skal ha en objektiv klageinstans uansett om barnet går i barnehage eller skole, men hvorfor har vi et system som krever mye brannslukking? Det er fordi myndighetene ikke prioriterer brannvern i form av sikre rammer for barnehagedrift, og skole for den saks skyld! Så kjære leder i FUB, Einar Olav Larsen, jeg forventer et fyldig høringssvar fra FUB i forbindelse med Storberget rapporten, selv om jeg i tidligere henvendelse til FUB har fått i svar at finansiering av barnehager ikke er en del av FUB sin oppgave. Dersom FUB kun isolert skal fokusere på samarbeid hjem-barnehage, et forhold som i de grader er avhengig av finansiering av barnehagene, hvem er det da som har mandatet og skal representere og tale foreldrenes sak når det kommer til finansieringen av barnehagene som er nødvendig for å ivareta barna?


Flertallsmodellen lokal samhandlingsmodell sikrer kommunene styringsfrihet til lokal utforming av barnehagetilbudet, men hvor det ikke stilles de nødvendige kvalitetskriterier som skal til for å sikre en kvalitet som reduserer antall barn som "hylskriker av redsel og utrygghet når de blir levert i barnehagen neste dag." Hvor mange ettåringer er egentlig optimalt i ei barnegruppe for å få til en god voksen-barn relasjon? Jeg bare spør. Myndighetene fraskriver seg ansvaret. Fagforbundene fraskriver seg ansvaret. I et mobbeforebyggende perspektiv bør svaret være like sikkert som at dagens utsikter kun vil gjøre barnehagen til en morsmelkerstatning som har gått ut på dato når det kommer til forebygging av mobbing. Derfor må foreldrene være uredde. I denne saken trenger FUB ikke å være politisk korrekte. Min oppfordring er: Still høyere og konkrete krav til myndighetene som sikrer at barnehagens samfunnsmandat til foreldrene ivaretas, uavhengig av størrelse og eierskap.


(Tips: Skal det stilles krav om stedlig ledelse og FUB er for mangfold, så er det viktig at denne ressursen blir forankret med et forholdstall til antall årsverk i grunnbemanning. Hvis ikke vil et slik krav om stedlig ledelse faktisk forsterke dagens forfordeling av ressurser til større barnehager og gjøre det enda vanskeligere å drive en liten og enkeltstående barnehage. Det er på høy tid at FUB mener noe om hvorvidt foreldre i framtida skal ha mulighet til å velge ulike størrelse på barnehager og i så fall hvordan dette kan sikres. Hvis ikke er jeg redd dette kan bli den siste generasjonen som har mulighet å ha barnet sitt i en liten barnehage.)


Knut Thomas Johansen

Prosjektleder

Barnehagealliansen.no

  • Knut Thomas

Oppdatert: aug. 27

Høsten er godt i anmarsj. Myndighetene har flagget skoler og barnehager videre på grønt nivå uten kohortinndelinger og andre tiltak (foruten vaksinering) som skal begrense smitte FØR ett smitteutbrudd. Barn skal ikke lengre gå i karantene, men ha mulighet til å gå i barnehage og skole så lenge de tester seg. De trenger vel heller ikke å vente på svar før de går tilbake til et miljø tilrettelagt for stor smittespredning også av andre infeksjoner.


Sukk.


Jeg sukker meg på vegne av alle ansatte i helse, omsorg og utdanning og alle kommuner som ikke har nok midler til å ivareta sine innbyggere.


Fattige, rike Norge. Vi har ikke en gang penger nok til å gi barna et fullverdig kosttilbud og gode matvaner i en fase av livet som legger byggesteiner for videre utvikling. Det er en skam at ansatte og foreldre skal settes mot hverandre og kjempe for eller i mot matpakke og variable kostpriser når en statsfinansiert kjøkkenressurs ville forenet steile fronter i felles kamp mot økte forskjeller.


Jeg mener ikke at vi skal sløse med midlene, men forvalte de best mulig. En barndom varer hele livet. Nå som barndommen er institusjonert har det aldri før vært viktigere at de ansatte styrker familiens rolle hvor vi kan være et best mulig surrogat for å ivareta foreldrenes kjærlighet til sine barn. Alle andre læringsmål er sekundære. Trygghet setter rammer for all annen læring.


Etter mye press har myndighetene åpnet opp for ansatte å vaksinere seg raskere. Først ble vi fortalt at barn hverken blir syke eller er smittebærere. Alt skulle bli bra så lenge alle vaksinerte seg. Nå har narrativet endret seg hvor vi blir mindre syke hvis vi er vaksinert og det snakkes om en tredje dose. Vi vet at vaksinerte og barn også kan være smittebærere. Det ligger i kortene at historien vil endres igjen og vi bør kanskje forberede oss på et nytt vaksineprogram som vil ligne på influensavaksinen med gjentagende intervaller av vaksinering. I hvor sterk grad vil være avhengig av erfaringsgrunnlaget vi nå gjør oss med økt gjenåpning og videre oppblomstring. I mellomtiden skal ansatte eksponeres og drive omsorg og undervisning på mest naturlig vis mens det ligger i hodet og beredskapsplaner en latent fare for at arbeidsdagen kan bli snudd på hodet. Utfordringene i helse, omsorg og undervisning var allerede store før pandemien. Ansatte er slitne, både fysisk og psykisk fordi de fra før hadde utfordringer med å få gjort alle arbeidsoppgavene i tråd med egen faglig vurdering.


Utkjørte mennesker har et dårlig immunforsvar hvor kroppen resignerer og ikke klarer å stå i mot infeksjoner. Det er derfor på tide med et nytt vaksineprogram uten negative bivirkninger: Økt grunnbemanning!


Økt grunnbemanning - i et smitteperspektiv.

Økt bemanning for å styrke smittevernet og fysisk helse bør være et innlysende tiltak som til og med trumper økt lønn for å få folk til å stå i arbeidet. Jeg registrerer et omtrent unisont politisk flertall for å øke pedagogtetthet til 50 prosent. Sannsynlig vil dette komme allerede til høsten neste år. Jeg er ikke i mot økt hjernekraft, det har positiv effekt på kvaliteten, men ikke hvis det reduserer hjertekraften i form av færre fang per barn. Dette vil være en naturlig konsekvens med dagens regulering hvor plantid reduserer antall voksne på avdeling i de fleste barnehager. Økt pedagognorm vil øke kostnadene på sikt og forsterke dagens behov for effektivisering i kommunene. Selv med differensiert sats og mulighet for å redusere tilskudd til private ved å holde mer kostnadskrevende enheter utenfor, så vil kommunene fremdeles ha insentiv til å legge ned små enheter for å spare penger. Det vil øke sentraliseringen og redusere både mangfold og hjertekraft i barnehagetilbudet.


Mangfold reduserer smittespredning.

I et smitteperspektiv kan det være klokt å opprettholde små enheter for å redusere smittepresset og redusere kostnadsomfang når flere må gå i karantene ved utbrudd i større enheter. Det er også de små og mellomstore barnehagene som enklest kan tilpasse driften på ulike smittenivå uten at barna opplever kunstige skiller og begrensninger i sin utforskende og sosiale hverdag. Denne artiklene skulle egentlig ikke handle om kampen for små og mellomstore barnehager, så la meg omformulere. Hvordan kan myndighetene legge til rette slik at større enheter kan operere med samme effekt som de små barnehagene for å redusere smittepress og spredning? Det er ganske elementært. Det koster noen milliarder, men det gjør også et vaksineprogram. Dette er fri for bivirkninger og med en varig langtidseffekt, både for ansatte som klarer å stå i jobben til pensjonsalder (som er stadig økende) og barn som i større grad vil bli sett og ivaretatt:

  • Øk grunnbemanningen slik at barnehagene kan operere med tradisjonelle avdelinger eller tilsvarende barnegrupper hele dagen samtidig som voksen-barntetthet opprettholdes. Dette gir reduserte smittekilder og blant annet mulighet for små barnegrupper og bedre rutiner rundt vask og håndhygiene og trivelige stunder rundt matbordet. Gi oss en grunnressurs hvor vi kan ivareta alle barna uten å måtte sløse bort tid på å søke på ekstra midler fra en krympende pengesekk. Si meg politiker, er du for eller mot dette? Har du mot og gjennomføringskraft til å kjempe for dette vil du vinne mange stemmer.

Jeg kan ikke understreke nok hvilken langtidseffekt og verdi dette vil ha for samfunnet, langt ut over korona.