top of page
Søk
Forfatterens bildeKnut Thomas

Under Arendalsuka hadde PBL webinar med politikere og organisasjoner. Der var blant annet den ideelle barnehagestiftelsen Kanvas representert med Robert Ullmann som sa noe viktig. De er en virksomhet som pløyer alle midler tilbake i driften. Han nevnte at de hadde en driftsmargin på bare 1 prosent i snitt de siste fem åra.

Jeg deler hans uro med tanke på at det må være en finansiering som dekker banale ting som vikarer, stedlig ledelse, nok ansatte og faglig kompetanse. Han nevnte at 4 av 10 kanvas barnehager går med underskudd. Han nevnte ikke hva som kjennetegnet disse barnehagene.


Hva kjennetegner barnehager som går med underskudd?

Sannsynlig ligger barnehagene med underskudd i kommuner som har lave driftstilskudd. Eller de sliter med høyt fravær dersom stiftelsen setter inn vikarer. Det kan også være i kombinasjon med høy pedagogtetthet og ansiennitet hvor siste faktor er en vesentlig variabel som ingen finansieringmodell har en god løsning på. Vi vet at de barnehagene som er eldst har ofte høyest ansiennitet. Vi finner flest av disse blant små og mellomstore barnehager (som er mest representert av enkeltstående barnehager) og ansatte i kommunale barnehager.


Dette forsterker sannsynlig sammenhengen med underskudd og størrelse på barnehagene i Kanvas og deres marginer. 19 av 67 barnehager har under 50 barn. Det utgjør hver tredje barnehage i stiftelsen og det ville vært spennende å se hvor mange av disse som utgjorde barnehagene som går med underskudd. Kun en av de har under 25 barn, men det er ikke gitt at en stor barnehage tjener penger når man drifter ideelt heller.


Uansett, jeg kan ikke dra annen slutning enn at det finnes kommuner hvor Kanvas har sine barnehager hvor ideelle barnehager ikke tildeles tilskudd som gir en bærekraftig økonomi, selv uten at penger går til utbytte. Når en skal sikre at pengene går til barnehagedrift, så bør kanskje kommunene også følges opp? Jeg tror det er prematurt med dagens regelverk å overlate lokaladministrasjon dette ansvaret, selv om en ønsker lokaldemokratisk styring.


Nasjonale kvalitetsmål løser det meste.

Slik jeg ser det er kun nasjonale kvalitetskriterier som kan sikre kvalitet i både kommunale og private barnehager hvor staten har ansvar å gi kommunene midler til dette. Nasjonale kriterier samt regulering av tilskudd til små og mellomstore barnehager. Jeg har alltid vært en forkjemper for øremerkede midler til sektoren, men skjerpede nasjonale kvalitetskriterier kan være et godt alternativ. Når bemanningsnorm og pedagognorm kom, så måtte kjedene (og alle andre inkludert kommunene) tilpasse seg dette og vi så hvilken effekt dette hadde på bransjen. En videre innskjerping vil på mange vis sikre en jevnere og bedre kvalitet i sektoren, men det fordrer en samtidig finansiering.


Sentral regulering av enkeltstående barnehager

Tenk deg om du er lik en av disse barnehagene som går med underskudd i Kanvas kjeden. Kanvas har i perioden med 1 prosent i snitt tjent nesten 44 millioner kroner, og det etter at de har kryssfinansiert sine barnehager som går med underskudd. De har også dekket ressurser til kompetanseutvikling og forskning. Denne muligheten har ikke enkeltstående barnehager. Er det enkeltstående barnehager som går med underskudd i flere år og egenkapitalen er brukt opp, så er det kroken på døra.


Skal mangfoldet bevares, så må det i tillegg til nasjonale kvalitetsmål, komme en sentral regulering som ivaretar små og mellomstore enheter uavhengig av hvilken kommune de ligger i. Flere av de enkeltstående barnehagene går med underskudd fordi:


* Personalet har høy ansiennitet.

* De har høy faktisk bemanningstetthet.

* De har høy pedagogtetthet på grunn av en rigid pedagognorm.

* De har høyere vikarutgifter - ikke nødvendigvis fordi de har høyere fravær men fordi små avdelinger og mindre barnegrupper gjør det nødvendig å tilkalle vikar oftere for å ivareta barna.


Det nye Storting avgjør framtidas mangfold.

Myndighetene må snarest gi bransjen en avklaring. Er drift av "ukurante" barnehager kun forbeholdt større organisasjoner? Skal enkeltstående barnehager som skårer bra på flere kvalitetsmål fases ut av tjenestetilbudet fordi de ikke er kostnadseffektive nok, selv om det ikke nødvendigvis er til barnets beste? Dette er spørsmål som mange private barnehager som ikke er en del av en stor kjede fortjener å få svar på snarest. Da holder det ikke å si at du er for mangfold kjære politiker. Du må vedta sentrale føringer på nasjonalt nivå som alle kommuner må forholde seg til. For hver måned den politiske prosessen drar ut i tid, så svekkes mangfoldet. Å ikke gjøre noe er også en handling. Barnehagealliansen for private barnehager som ikke er en del av en stor kjede leverte felles høringssvar med støtteerklæring fra 189 barnehager. Der er det forslag som vil både heve kvaliteten, gi jevnere kvalitet og bevare mangfoldet. Barnehagene som støtter felles høringssvar kommer fra et mangfold av kommuner, alt fra Kautokeino i nord til Lindesnes i sør. Å lytte til mangfoldet kan være et godt sted å begynne.


Oppdatert: 26. sep. 2021

Denne bloggen på barnehage.tv startet jeg i fjor vår under pandemien med innlegget "Når kohorthuset faller." De fleste artiklene har prøvd å belyse ulike utfordringer rundt dagens finansiering og hvordan den ikke er optimal for å kunne yte god nok kvalitet i barnehagene generelt og utfordringer knyttet til drift av små og enkeltstående barnehager spesielt. Jeg føler at jeg på mange vis har gjentatt meg selv flere ganger. Jeg sitter med den følelsen du vet, når du har bedd barnet om å rydde rommet for ente gang eller sette fat og kopper i oppvaskmaskina i stedet for alle andre steder. For å ikke nevne den berømte doringen.


En kamp mot vindmøller?

Kronikker hjelper kanskje lite, spesielt når ordene bare tyter over antall ord "klikk generasjonen" ikke visste fantes. Derfor blir ordene nå kanalisert mot myndighetene i form av et felles høringsinnspill til "Du er henta!" på vegne av private barnehager som ikke er en del av en stor kjede. Takk til barnehagene på Levanger som har bidratt i prosessen med å utforme høringssvaret. Den belyser spesielt sårbarheten rundt drift av enkeltstående barnehager generelt og små og mellomstore barnehager spesielt. Det er lagt ned mye arbeid og blitt et omfattende dokument på neste 40 sider. Fristen for innlevering 1. oktober er like rundt hjørnet. Jeg inviterer herved alle private barnehager som ikke er en del av en stor kjede til å lese igjennom og skrive under på dette felles høringssvaret i tillegg til egne høringssvar. Vi enkeltstående barnehager er som en sovende elefant. Så lenge vi ikke står sammen, så blir vi overkjørt både lokalt og nasjonalt, til tross for fine ord om mangfold.


Etablerer nettverk for enkeltstående barnehager.

Derfor har jeg valgt å etablere en nettverkstjeneste, barnehagealliansen for private barnehager som ikke er en del av en stor kjede, forkortet til barnehagealliansen. Gå gjerne til vår nettside barnehagealliansen.no for mer informasjon.Den har tre hovedformål: 1: Jobbe for en finansieringsordning som ivaretar alle private barnehager som ikke er en del av en stor kjede. 2: Jobbe for å redusere sykefraværet. 3: Sikre kvalitetsutvikling og kompetanse.


Fine ord, men et udekket behov. I forbindelse med etableringen av nettverket ble jeg tipset om å ta kontakt med et etablererselskap som har avtale med vår kommune og tilbyr en oppstartssamtale for nye prosjekt som kan skape arbeidsplasser. På kommunen si regning for å stimulere etableringslyst. Det var ikke alle tilskuddsordninger prosjektet passet for naturlig nok, men dersom næringssjefen i kommunen gav tommel opp, så kunne de tilby noen flere timer i konsultasjon for å sette prosjektet på rett kjøl med sin kompetanse. Næringssjefen gav ikke uventet tommel ned. Det ble pekt på at barnehagesektoren er inne i en fase med konsernifisering (ikke mine ord!) med investeringer i større barnehager som er den optimale driftsformen økonomisk. Det ble nevnt at kun kommuner og store aktører vil ha økonomisk mulighet til slike investeringer hvor det blant annet ble stilt spørsmålstegn rundt betalingsevnen til de kjedeløse barnehagene som prosjektet retter seg mot. At jeg som en enkeltperson med begrenset økonomi atpåtil er den som står bak og skal entre et marked med store aktører var vel spikeren i kista. Kanskje burde jeg tenke meg om før jeg valgte å legge ned mer tid i prosjektet? I stedet gav det blod på tann!


Egentlig burde jeg være skuffet. Dette er jo en kamp mot vindmøller. Kanskje er jeg en Don Quijote her jeg sitter å hakker på mitt utslitte tastatur. Mest med hjertet. Er jeg en idiot som ikke ser virkeligheten der alle piler peker mot en fremtid hvor det ikke er mulig å drive en liten eller enkeltstående barnehage? Effektiviseringsmonsteret lurer under senga. Avslaget ble heller en bekreftelse på at prosjektet har livets rett! For forskjellen fra Cervantes karakter Quijote er at i denne kampen står jeg ikke alene. Vi er mange. Tilbake til den sovende elefanten. Kjære elefant, du er truet for utryddelse. På tide å våkne før de sager støttennene av deg!


Barnehagealliansen inviterer herved alle private barnehager som ikke er en del av en stor kjede til å lese og signere vårt felles høringssvar til "Du er henta!". Den må leveres innen 1. oktober. Vi oppfordrer alle enkeltstående barnehager til å bli med i Barnehagealliansen Eierforum helt gratis der vi i fellesskap vil følge den politiske prosessen som vil komme i kjølvannet av høringsrunden. Kanskje kan vi være en brobygger i den polariserte debatten som har preget sektoren, slik at vi igjen kan få fokus på kvalitetsmål og sikre en finansiering som ivaretar drift av både kommunale og private barnehager.



Forfatterens bildeKnut Thomas

Oppdatert: 7. sep. 2021

Det er interessant at leder for det nasjonale foreldreutvalget for barnehager (FUB) belyser at det ikke nødvendigvis er til barnets beste at kommunen skal ha ansvar for alle roller i dets liv. I forhold til flertallet i Storberget rapporten skulle en tro at hvis alt overlates til kommunen, så løses alle problem, til beste for alle.


Einar Olav Larsen stiller spørsmålet: "Hvorfor er det forskjell å bli mobbet i barnehage og skole?" Det er fint at det er fokus på aktivitetsplikt og ansvar når mobbing, utestening og andre krenkelser blir avdekket, men et viktigere spørsmål som lederen i FUB sikkert er enig i, er hvordan vi kan hindre at dette skjer i utgangspunktet. Det vil si, det vil alltid skje, det er gitt i vår natur. Så korrekt spørsmål er, hvordan kan vi avdekke krenkelser og legge til rette for å styrke sosial kompetanse hos barn i barnehagen på best mulig vis?


Har FUB feil fokus?

Regjeringen og andre på Stortinget ønsker økt pedagogtetthet. Økt kompetanse vil være positivt for å lese handlingsmønster, jobbe forebyggende og styrke kommunikativ kompetanse hos barna i ung alder, men for at dette skal ha effekt, så må de voksne være til stede. De må ha tid til å observere og være sammen med barna og være tilstedeværende voksne. Det hjelper ikke å øke med antall pedagoger når antall personer på avdeling reduseres siden det ikke er krav om å sette inn voksne når pedagoger har plantid. Når politikere blir konfrontert med dette, så er de fleste unnvikende og vil ikke en gang love noen form for finansiering til å dekke dette. Det samme gjelder skjerpet bemanningsnorm. Når politikere ikke vil love noe FØR et valg, så skjønner vel alle tegninga at de i alle fall ikke vil forplikte seg til noe etter valget når det kommer til antall fang per barn i løpet av hele barnehagedagen. Det er utrolig hvor lite fokus det har vært på barnehage og bemanning denne valgkampen. Hvis det er noen som tror at Storberget rapporten automatisk vil løse dette, så må de tro om igjen.


Et annet tema som ikke engang kommer til overflaten i politiske debatter, er hvordan alle parter i sektoren har tillatt en utvanning av styrerressursen samtidig som barnehagene ble større. Her burde kanskje FUB hatt enda tydeligere og høylytte protester på vegne av småbarnsforeldrene og deres barn. Det holder ikke å øke pedagogtettheten og tro at det alene vil løse problemene uten at det er en tilstedeværende leder som er ansvarlig for å skape et godt læringsmiljø gjennom aktiv fag og personalledelse. Først da vil en kunne legge rammer for felles kvalitetsutvikling gjennom kontinuerlig prosessledelse. Utdanningsnytt har dokumentert at manglende ressurs til å ivareta de ansatte også er praksis i kommunale barnehager. Tar vi ikke vare på de ansatte, vil de heller ikke være i stand til å ta vare på barna.


Underfinansiering - roten til mobbeproblematikk og uhelse.

Her er kanskje en av årsakene til at vi i det hele tatt trenger en mobbelov. Barnehagesektoren er rett og slett underfinansiert for å ivareta alle barna i Norge. Tenke seg til, hvem ville tro at husmødrene for en generasjon siden og som ikke bidro et rødt øre i BNP, nå er erstattet med offentlige utgifter for over 50 milliarder kroner i året, pluss at foreldrene fremdeles må hoste opp flere milliarder i tillegg i foreldrepenger. Skrekk og gru. Tenk på hvor mange milliarder ekstra det offentlige må betale på toppen av dette dersom det skulle være en god nok bemanningstetthet til å ta vare på barna i løpet av dagen, inkludert å dekke bemanning for en økende andel pedagoger som går av avdeling. Vi kan i alle fall ikke ha en finansiering som sikrer en styrertetthet til å ta vare på de ansatte. Hva ville det koste? På andre siden av vektskåla ligger flere milliarder i årlige offentlige utgifter og ødelagte menneskeliv og uførepensjonister, både blant ansatte i barnehage som slites ut både fysisk og psykisk og mennesker som fikk livet sitt ødelagt fordi skole og nå også barnehage ikke klarer å ivareta deres beste. De offentlige kostnadene vil komme åkke som, men er etter mitt syn, ikke et spørsmål om pest eller kolera. Hva ønsker vi å bruke pengene på? En helsegevinst i form av fullverdige liv eller alternativ uhelse?


Mobbelov er brannslukking - vi trenger brannvern!

Mobbelov og ansvar om tiltak er bra og det bør være helt innforstått at foreldrene skal ha en objektiv klageinstans uansett om barnet går i barnehage eller skole, men hvorfor har vi et system som krever mye brannslukking? Det er fordi myndighetene ikke prioriterer brannvern i form av sikre rammer for barnehagedrift, og skole for den saks skyld! Så kjære leder i FUB, Einar Olav Larsen, jeg forventer et fyldig høringssvar fra FUB i forbindelse med Storberget rapporten, selv om jeg i tidligere henvendelse til FUB har fått i svar at finansiering av barnehager ikke er en del av FUB sin oppgave. Dersom FUB kun isolert skal fokusere på samarbeid hjem-barnehage, et forhold som i de grader er avhengig av finansiering av barnehagene, hvem er det da som har mandatet og skal representere og tale foreldrenes sak når det kommer til finansieringen av barnehagene som er nødvendig for å ivareta barna?


Flertallsmodellen lokal samhandlingsmodell sikrer kommunene styringsfrihet til lokal utforming av barnehagetilbudet, men hvor det ikke stilles de nødvendige kvalitetskriterier som skal til for å sikre en kvalitet som reduserer antall barn som "hylskriker av redsel og utrygghet når de blir levert i barnehagen neste dag." Hvor mange ettåringer er egentlig optimalt i ei barnegruppe for å få til en god voksen-barn relasjon? Jeg bare spør. Myndighetene fraskriver seg ansvaret. Fagforbundene fraskriver seg ansvaret. I et mobbeforebyggende perspektiv bør svaret være like sikkert som at dagens utsikter kun vil gjøre barnehagen til en morsmelkerstatning som har gått ut på dato når det kommer til forebygging av mobbing. Derfor må foreldrene være uredde. I denne saken trenger FUB ikke å være politisk korrekte. Min oppfordring er: Still høyere og konkrete krav til myndighetene som sikrer at barnehagens samfunnsmandat til foreldrene ivaretas, uavhengig av størrelse og eierskap.


(Tips: Skal det stilles krav om stedlig ledelse og FUB er for mangfold, så er det viktig at denne ressursen blir forankret med et forholdstall til antall årsverk i grunnbemanning. Hvis ikke vil et slik krav om stedlig ledelse faktisk forsterke dagens forfordeling av ressurser til større barnehager og gjøre det enda vanskeligere å drive en liten og enkeltstående barnehage. Det er på høy tid at FUB mener noe om hvorvidt foreldre i framtida skal ha mulighet til å velge ulike størrelse på barnehager og i så fall hvordan dette kan sikres. Hvis ikke er jeg redd dette kan bli den siste generasjonen som har mulighet å ha barnet sitt i en liten barnehage.)


Knut Thomas Johansen

Prosjektleder

bottom of page