Søk
  • Knut Thomas

Foreldreundersøkelsen - en indikator på sterk allianse.

Oppdatert: feb. 19

Så er det igjen duket for offentligjøring av resultatet fra den nasjonale foreldreundersøkelsen. Jeg har i tidligere innlegg skrevet om hvordan disse resultatene kan brukes til både det ene og det andre. Hvis vi ser bort i fra alle faktorer som gjør at resultatene kan være misvisende, så er vel stort sett alle enige at topp resultat med 5 av 5 er tilnærmet uoppnåelig og kun tildeles eksemplariske barnehager. Likevel klarer 67 barnehager å få denne skåren. Det er imponerende. Ved første øyekast ser det ut til å være en del familiebarnehager på listen. Jeg bestemte meg for å bryte ned tallene noe mer for å se fordelingen på størrelse på barnehagene. Analysen har noen svakheter da jeg ikke har hatt mulighet til å sjekke eksakt antall oppholdsplasser per barnehage, men i stede benyttet et aggregert antall barn per barnehage basert på svarprosent og antall svar i undersøkelsen. Denne betingelsen bør likevel gi klare indikasjoner i resultatet basert på størrelse av barnehagene i form av antall barn. Jeg finner da denne fordelingen av barnehager med topp skår på generell tilfredshet:


1-18 barn: 41%

19-36 barn: 36%

37-54 barn: 11%

55-72 barn: 8%

73-91 barn: 5%

92+ barn: 0%


Dersom vi definerer barnehager under 37 barn som felles variabel for små barnehager, utgjør disse hele 77% av utvalget. Etter en rask gjennomgang finner jeg 3 kommunale barnehager og blant de private finner jeg 6 barnehager eid av de største kjedene. Mulig det er flere ideelle eller lokale kjeder som jeg ikke har tatt med. Det vil si en andel på 5% er kommunale og ca 10% er fra de store kjedene. Noen vil hevde at dette ikke er representative utvalg. Små familiebarnehager vil jo smelle til topps med kun noen få barn dersom alle gir topp skår. Vel, jeg kan forstå resonnementet, men samtidig tar det kun et "surt eple" i foreldregruppen for å dra snittet ned betraktelig i en mindre barnehage. Men for ordens skyld, la oss utvide utvalget og inkludere også de barnehager som fikk nest høyeste skår, altså 4,9 i generell tilfredshet. Vi står da med hele 228 barnehager med følgende fordeling:


1-18 barn: 23%

19-36 barn: 38%

37-54 barn: 19%

55-72 barn: 11%

73-91 barn: 7%

92+ barn: 3%


(Tallene er avrundet til hele %. Se vedlegg for mer detaljert utregning.)


Vi ser nå at familiebarnehagene er litt mer utvannet og vi har fått eksemplariske barnehager i alle kategorier. Dersom vi igjen definerer barnehager under 37 barn som små, så utgjør de fremdeles hele 62% av det utvidede utvalget uavhengig av eierform. Kun 10% er barnehager med flere enn 73 barn. Sannsynlig utgjør de en større andel av det totale barnehagetilbudet enn hva som her er representert som fremragende barnehager.


Basert på deltakelse i foreldreundersøkelsen, så har vi et anslag på hvilke barnehager barna befinner seg i. Merknad, dette er litt andre kategorier enn hva jeg har brukt i tidligere i analysen, men gir likevel et representativt bilde av sektoren (både kommunale og private barnehager):


1-25 barn : 5%

26-50 barn: 19%

51-75 barn: 35%

76+ barn: 41%


Dette er nærmest en motsatt rekkefølge av forholdet hvor vi finner fremragende barnehager i foreldreundersøkelsen. Sannheten er nok at andelen små og mellomstore barnehager er en god del høyere. Ikke alle har ressurser til å prioritere deltakelse. Dersom de utgjør omkring halvparten av barnehagemarkedet, så har de likevel en signifikant høyere andel fremragende barnehager (omkring 74% andel dersom vi teller opp til 50 barn) enn hva de utgjør av det totale barnehagemarkedet. Det er et sterkt signal om at størrelse kan være en viktig faktor for trivsel når vi vet at de små barnehagene, og spesielt familiebarnehagene (ca 1% av barnehagetilbudet) utgjør en mindre og mindre andel av barnehagetilbudet i Norge. Finansieringsmodellen med fokus på effektiv drift er selvfølgelig hovedforklaring på at det ikke bygges små barnehager lengre, til tross for at det er disse som har høyest trivsel blant foreldrene. Trolig vil heller ingen kommune godkjenne en søknad om å starte opp en familiebarnehage. I et tidligere innlegg har jeg skrevet litt mer i detalj om nettopp dette. Her er det viktig at vi ikke glemmer at barnehagene er en tjeneste for familiene. Vi bør derfor lytte til brukergruppen. I det utvidede utvalget av fremragende barnehager med generell skår på 4,9 eller høyere utgjør kjedebarnehagene fremdeles omkring 10% av utvalget mens kommunale barnehager utgjør i underkant av 3%. En burde forvente at begge disse tallene økte siden ingen av partene bidrar særlig til drift av familiebarnehager. Allerede i 2016 hadde de seks største barnehagekjedene en markedsandel på omkring 30% i følge en rapport fra 2018. Små og mellomstore barnehager som ikke er i en kjede kan med andre ord si at de har en større andel fremragende barnehager forholdsmessig i følge foreldrene i forhold til kjedebarnehagene som i hovedsak drifter større enheter. Hvorfor er det slik? Har det noe med nærhet å gjøre? I tall fra Utdanningsdirektoratet (2019) kan vi lese noe om sammenheng mellom størrelse på barnehagen og hva som er mest normal størrelse på småbarnsavdeling:


Blant annet ser vi at selv om 9 er vanligste gruppestørrelse for små barn, har litt over 900 barnehager 14 barn eller flere i småbarnsgruppene. For barnehager med over 75 barn er 14 vanligste gruppestørrelse for små barn. For barnehager med over 100 barn er vanligste gruppestørrelse 24 for store barn.

For 2020 skriver Utdanningsdirektoratet at gruppestørrelsene har vært nokså uendret. Det som er spesielt er at inndelinger i kohorter ikke har påvirket gruppestørrelsene. Målingen ble tatt på et tidspunkt de fleste barnehager opererte på gult nivå.

Det er en korrelasjon mellom størrelse på barnehagen og størrelse på barnegruppen. Dess større barnehage, jo større barnegruppe. Liten barnegruppe blir da en indikator for kvalitet og resultatet fra foreldreundersøkelsen er i mine øyne dokumentasjon på at veldig mange små enkeltstående barnehager leverer en tjeneste som er veldig god når det kommer til å skape trygge miljø for barn. Nærhet handler ikke bare om antall kilometer, men også antall barn i barnegruppa. Mindre barnegrupper betyr også færre voksne å forholde seg til. Det styrker relasjonen hvor du møter voksne som du kjenner navnet på og som kjenner navnet på barnet ditt. Det er også større rom for en sterkere allianse, et tillitsforhold hvor barnehagen er en naturlig forlengelse av nærmiljø og familieliv. Det er ikke uten grunn av vi blant annet finner barnehager som Granstubben i Steinkjer i dette utvalget hvor foreldre har vært veldig engasjerte i å bevare det lokale barnehagetilbudet sitt. Det var en stor andel kommunale barnehager som var med i undersøkelsen også. I snitt gjør de det nesten like godt som de private barnehagene, men vi ser at de er nokså fraværende blant fremragende barnehager til å knytte en sterk allianse til foreldrene. En hypotese kan da bli at små og mellomstore enheter er mer personlig enn kommunale barnehager spesielt og større barnehager generelt.


Hvis vi nå ser på alle deltakende barnehager og kun ser på størrelse som kategorier, så er resultatet i snitt nokså likt på de ulike størrelsene hvor det kan skille opp til 0,2 prosent poeng i snitt mellom høyest og lavest skår på de ulike spørsmålene. De store barnehagene (76+ barn) har en slik høyest skår når det kommer til hvor fornøyd foreldrene er med lokalene. Til tross for investeringer for mange millioner av kroner er snittet likevel kun på 4,2 for de største barnehagene. Ellers er det de minste barnehagene (1-25 barn) som stikker av med signifikant høyere skår med 0,2 prosent poeng i snitt i forhold til de største barnehagene på følgende spørsmål:

  • Hygiene

  • Bemanningstetthet

  • Informasjon om hvordan barnet har det i barnehagen

  • Barnehagen er flinke til å informere om det er endringer i personalgruppen

  • Medvirkning

  • Opplever du foreldremøtet som nyttig?

  • Tilvenning

  • Forberedelser til skolestart


Dette styrker hypotesen om at små barnehager er flinkere til å jobbe relasjonelt og bygge en sterkere allianse med foreldrene.

Med tanke på kvalitet er det også interessant at foreldrene klarer å fange opp at den faktiske bemanningstettheten ofte er bedre i små barnehager. At tilvenningsfasen skårer høyere underbygger også tidligere påstand om at små barnegrupper og færre voksne forholde seg til er positivt. Hvordan foreldre kan ha innblikk i å gi en relevant skår på hygiene er noe tvilsomt. Vi kan anta at denne skåren må sees i sammenheng med hvordan barnehagene har håndtert smittevernet generelt og kanskje spesielt i hente og leveringssituasjoner under pandemien. Litt uventet skårer de minste barnehagene høyest på forberedelser til skolestart. En kunne tro at større barnehager ofte har større årskull og dermed i større grad mulighet til å tilpasse et eget førskoleopplegg til ei hel barnegruppe eller avdeling i forhold til små barnehager som ofte har små og varierende årskull. Kanskje er dette en indikator på at foreldrene har skjønt at skoleforberedelse handler mer om å bli trygg på seg selv og andre og mindre om strammere innhold med fokus på ferdighetskompetanse innen skolefagene.


Små enheter = Samfunnsøkonomisk smittevern

Vi ser nå også fordelen med små enheter i et smitteperspektiv. Det er samfunnsøkonomisk med små barnehager hvor barnegruppene deles inn i naturlige små grupper og færre familier får smitte. Samfunnet pådrar seg lavere kostnader når færre mennesker må isoleres eller sitte i karantene ved et utbrudd i forhold til store enheter med større usikkerhet på smitteomfang. Eksempelvis er et utbrudd i Margarinfabrikken med 481 barn vanskeligere å kartlegge og får større konsekvenser enn utbrudd i en liten barnehage. Fortetting medfører alltid økt smittepress og andre ulemper som krever ekstra tiltak. Argumentet om at små enheter har et dårligere fagmiljø er delvis utjevnet med økt pedagogtetthet og vil sannsynlig bli enda tydeligere når denne øker til 50%. Dersom myndighetens satsning på regionale kompetansetiltak lykkes vil også dette ha effekt hvor de små barnehagene i større grad vil fungere som lærende organisasjoner.


Håp om ny regulering.

Bruk foreldreundersøkelsen til hva du vil. Akkurat nå bruker jeg den til å slå et slag for de små (og mellomstore avhengig av definisjon) enkeltstående barnehagene som urettmessig har mindre å rutte med per plass under dagens finansieringsmodell. Regjeringen har forstått det, at det hefter en del faste kostnader som gjør at de små dermed får mindre å fordele per barn selv om de har samme tilskuddssats som de store barnehagene. I tidligere høringsutkast foreslo regjeringen differensierte tilskuddsatser for å veie opp for smådriftsulemper. Det er håp. Så får vi se hva det hurtigarbeidende utvalget sier for å bevare mangfoldet. Om ikke alle, så er nok flertallet av deltakerne positive til differensiering. Utvalget er kun et rådgivende utvalg. Makten ligger fremdeles hos regjeringen, og de gjør klokt i å heise flagget enda tydeligere for mangfoldet i forkant av valget om de skal ha sjanse til å sanke stemmer fra barnehagefolket. Mandatet utvalget fikk er nokså åpent og gir i seg selv ingen sterke føringer som sikrer mangfoldet i sektoren. Siden regjeringen i tillegg ønsker at et av forslagene ikke skal ha en høyere ramme enn dagens finansiering, så kan vi ikke forvente at alle vil komme til enighet. Kanskje vil det bli en tilspisset kamp, ikke bare mellom privat og kommunal, ideell og kommersiell, men også en kamp mellom liten og stor. Vi får håpe resultatet blir til barnets beste.


https://docs.google.com/spreadsheets/d/1oieqkmrySuyS0x8ajnI8sjeP49G9x0AaLr1ZQg3Jjy8/edit?usp=sharing


https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-barnehage/barnehager_2019/


https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-barnehage/foreldreundersokelsen-i-barnehager-resultater/



26 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle