Søk
  • Knut Thomas

Oppdatert: 6. mai 2020

Mange satte ordet kohort i halsen når det dukket opp for første gang i veilederen til barnehagene. Utdanningsdirektoratet har fått på pukkelen for ordvalget, blant annet fra Språkrådet. Likevel står de fast på ordvalget og støtter Folkehelseinstituttet som utarbeidet veilederen.

Kohort er i smittevernhensyn en definert gruppe pasienter som er smittet eller mistenkt smittet med samme mikroorganisme. Kanskje er ordet fjongt og det er vanskelig å se hvordan kohort kan benyttes på faste grupper med friske og aktive smårollinger og voksne i barnehagen, slik Språkrådet skriver på sin nettside. Etter nedstengingsperioden har nok andelen friske barn og voksne i barnehagen steget betraktelig, men sannheten er at barnegruppene til tider kan minne om en pasientgruppe som er smittet eller mistenkt smittet, ikke bare av en men av flere basilusker. Allerede tilbake i 2002 ble det publisert en artikkel ”Barn i barnehager – infeksjoner og bruk av antibiotika”, hvor forfatterne Anne-Lise Nordlie og Bjørg Marit Andersen kunne vise til at 97% av alle barnehagebarna i utvalget hadde hatt infeksjon i løpet av 12 måneder. Ikke bare en, men i snitt 7 infeksjoner for hvert barn. Luftveisinfeksjoner var mest utbredt og nesten hvert tredje tilfelle av infeksjonene ble behandlet med antibiotika som omfavnet 65% av barna i utvalget. Skal vi tolke funnene i dette forskningsresultatet som snart er tjue år siden og før andelen med enda større barnehager og enda større barnegrupper ble en bransjestandard som ofte fører til økt smittepress, så kan Folkehelseinstituttet sin betegnelse kohort være berettiget. Nå når alle barnehager i det ganske land er nedvasket og fri for smitte, har vi sammen en unik mulighet til å unngå at mange barnehager blir sykestuer, også etter pandemien er over. La oss håpe Språkrådet får rett hvor vi kan kaste kohort ordet på havet og la barn være barn i naturlig samarbeidende leikegrupper med friske og raske smårollinger og voksne.

En utfordring ligger i omsorgspengeordningen. Dersom vi anslår sykefraværet til barnehagebarn til å være på 15% i snitt, utgjør dette godt over 30 fraværsdager i året. Fortvilte foreldrene må spare på dagene de kan være hjemme med barnet til det blir skikkelig sykt. Og det blir det. Forkjølelsen som barnet går med i barnehagen, halvsykt og utmattet med lange dager slik at barnekroppen ikke får hentet seg inn igjen, kan gå over til mer kompliserte infeksjoner som ørebetennelse, halsbetennelse, lungebetennelse eller bronkitt. Barnet har rett og slett ikke nok hvile og tid til å bli friskt. Ære til alle barnehager som praktiserer hvilestund for alle aldre. Det ville vært spennende å utforske fraværsprosenten i disse barnehagene for å se om den er signifikant lavere enn gjennomsnittet. Myndighetene skal også ha honnør for midlertidig økning i omsorgspengeordningen til foreldre med syke barn ut resten av året. Dette er en resept uten bivirkninger og fare for antibiotikaresistente bakterier. Forleng gjerne ordningen, både i tidsrom og omfang, for diagnosen er kronisk, korona eller ei. Faktum er at sesonginfluensa kommer hvert år. I perioden 11. mars til 11. april i år tok sesonginfluensa fem ganger så mange liv som korona i Norge og vi kan med større sikkerhet enn ved Covid-19 si at barn er smittebærere.

Smittevernveilederen for barnehager kom ikke en dag for tidlig, men skal den ha effekt etter pandemien er over må barnehagene ha mulighet til å etablere naturlig isolerte avdelinger i hele åpningstiden med et maks antall smittekilder i hver barnegruppe. Dette vil være lettere å gjennomføre dersom myndighetene følger rådet til mindretallet i Øie-utvalget til barnas beste (2012) og øker den reelle grunnbemanningen i barnehagen som dekker hele åpningstiden. Så lenge mange av barna har lengre oppholdstid enn de ansatte, så er kohort huset dømt til å falle og kryss smitte unngåelig. Innføring av 6 timers arbeidstidsordning til småbarnsforeldre kunne vært en løsning, men sannsynligvis vil det være både enklere og rimeligere å innføre økt dekning i grunnbemanningen.

Bemanningsnorm gjennom hele åpningstiden vil definitivt være målrettet. Det koster, men tiltaket har effekt på mange plan, både på kort, mellomlang og lang sikt. Jeg utfordrer herved regjeringen til å bestille en samfunnsøkonomisk analyse som tar hensyn til alle kost og nytteeffekter en full og skjerpet bemanningsnorm i hele åpningstiden vil bidra med. Ta med viktige smittevernmoment som isolerte avdelinger med maks antall barn i hele åpningstiden slik at smittekontakt reduseres på naturlig vis og det også er rom for naturlig skjerpede renholdsrutiner uten at det går på bekostning av noe annet. Generell kvalitet på innhold per oppholdstime vil øke med mindre stress, bedre tilknytning og ivaretakelse av hvert enkelt barn igjennom hele åpningstiden. Ansatte vil få bedre tid til å gjennomføre individuelle observasjoner og gjøre tilrettelegginger innenfor det ordinære tilbudet for sårbare barn og barn med ulike utfordringer.

Gi barnehagen en ramme hvor de ansatte kan gjennomføre sin profesjon på ordentlig vis uten at arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene trenger å kjempe om ei kake som ingen vil bake. Dette tiltaket ville ikke bare hatt effekt på sykefravær knyttet til smittsomme sykdommer, men også hatt en effekt på fravær som er arbeidsrelatert hos barnehageansatte. I dag er det ikke unaturlig med sykefravær over 10% blant barnehageansatte. Jeg tror vi vil få igjen i bøtter og spann, hver ei krone brukt ville samfunnet tjent igjen og vel så det hvis vi i kalkylen også tar med spart uhelse i skolealder. ”En god barndom varer hele livet”, skrev Kristin Halvorsen i Stortingsmelding nr. 24 ”Framtidens barnehage” fra 2012-13. Det synes jeg var fint sagt og som kan gi ei god oppskrift for organisering av barnehagetjenesten, forutsatt at du har kjøpt alle ingrediensene vel og merke.

Jeg har laget et enkelt estimat som indikerer at samfunnet kan spare omkring 14 milliarder dersom sykefraværet blant ansatte og barnehagebarn halveres. (5% for ansatte og 7,5% for barnehagebarn, en halvering i forhold til hva som jeg anslår som vanlig i bransjen.) Dette er nesten det samme beløpet som regjeringen har beregnet en fullfinansiering av faktisk bemanningsnorm vil koste. At pengene blir rettferdig fordelt og brukt formålstjenlig i alle kommuner kan sikres gjennom direkte statstilskudd som en nasjonal minstesats. Statens nye nasjonale tilsynsorgan som kontrollinstans bør kunne sikre at barn i alle barnehager får et så likt utgangspunkt som mulig. Når brorparten av utgiftene i en barnehage er knyttet til personalutgifter som er låst i tariff og pensjonsavtaler, er personalets ansiennitet en større variabel enn forskjeller i kapitalutgifter. Tilskuddene slik de er i dag kan gi barnehager med stramme budsjetter økonomisk insentiv til å bruke mest mulig ufaglærte assistenter og pedagoger uten ansiennitet. En kan implisitt si at bemanningsnormen delvis blir finansiert med redusert kompetanse i personalansettelser. Når vi vet at nøkkelfaktorer for god kvalitet i barnehagen er størrelse på barnegruppen, voksentetthet og kompetanse blant personalet, så hjelper det lite å skaffe til veie den ene faktoren ved å bytte den ut med en eller to av de andre faktorene. Det koster å erstatte en husmors kjærlighet for sitt barn. Skal vi først ha et samfunn med to fraværende foreldre må vi være villige til å betale prisen med høyere utgifter i barnehagene. Et samfunn som ikke er forankret i kjærlighet vil falle. Når Norge kan åpne pengesekken i frykt for Fru korona, så kan vi også riste litt på sparegrisen til barna og gi de en skjerpet voksentetthet hele dagen, isolerte avdelinger med maks gruppestørrelse, samt videreføring og enda mer satsing på økt kompetanse blant personalet.

Det skal komme en revidert smittevernveileder 8. mai, samme dag som Norge ble frigjort for 75 år siden. Barnehagene skriker etter en frigjøring fra dagens stramme kohort ordning som ikke er forenelig med ressursene til barnehagene. De vil nok bli lydhørt for å holde hjulene i samfunnet i gang. Men kjære Konge i Statsråd, jeg sier som tenåringen i huset: Please vipps over 14 milliarder, eller 30 så vi kan kjøpe litt is og spise kake og la 8. mai bli en markeringsdag vi kan jubilere også til barnas beste i årene som kommer. Da blir alt bra.

Kilder:

https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/informasjon-om-koronaviruset/smittevernveileder/barnehage/

https://tidsskriftet.no/2002/11/aktuelt-problem/barn-i-barnehager-infeksjoner-og-bruk-av-antibiotika

https://www.regjeringen.no/contentassets/f77c1a6dbd00473fb8c0b8928724dd30/no/pdfs/nou201220120001000dddpdfs.pdf

https://www.fhi.no/nyheter/2020/influensautbruddet-er-pa-sitt-hoyeste/

https://www.med.uio.no/helsam/forskning/grupper/klinisk-effektforskning/aktuelle-saker/2020/norge-sverige-dk.pdf

https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/kohort/

https://www.barnehage.no/artikler/har-regnet-pa-1-5-norm-prisen-er-13-1-milliarder/435908

https://www.barnehage.no/artikler/full-bemanning-hele-apningstiden-vil-koste-nesten-14-milliarder-kroner/435576

https://www.regjeringen.no/contentassets/2e8ad98938b74226bc7ff395839434be/no/pdfs/stm201220130024000dddpdfs.pdf

https://docs.google.com/spreadsheets/d/1fGbv10B_hnChMr9S3s4BjTKL5jlVIVyNAcbvI-Jot1c/edit?usp=sharing

  • Knut Thomas

Oppdatert: 4. mai 2020





Å finne en god logo som representerer hva barnehage.tv står for var en spennende prosess. Først tenker man at en må finne noe som ser fint ut eller som skiller seg ut. Etter prøving og feiling av forskjellige utkast måtte jeg ta en pause i ren frustrasjon i valg mellom ikoner, farger, skrifttyper og utforming. Da bestemte jeg meg for å angripe arbeidsoppgaven litt annerledes og brøt ned de forskjellige variablene i logoen.


Først ute var valg av ikon.

Første assosiasjon ved ikonet er lukkemekanismen i et kamerahus. Vi er jo tross alt et media selskap. Men ikonet har også en dypere mening. Barnehagen som organisasjon må forholde seg til fire vesentlige faktorer:


#1 Myndighetene: de vedtar lover, forskrifter og tilrådninger for drift av barnehage.


#2: Ansatte: de som gjennomfører driften av barnehagen.


#3: Småbarnsfamiliene: brukerne av tjenesten som barnehagene produserer.


#4: Forskning: som blant annet belyser kunnskap om barns behov og utvikling.


Dersom barnehagen som institusjon skal kunne utvikle seg til barnas beste, så må alle disse fire kriteriene være på plass. I logoen er disse representert ved en del hver av den runde sirkelen. I midten er en firkant som representerer barnet. Det skal alltid være i sentrum; være i fokus; være kjernen i alt vi foretar oss. Barnehagen er representert ved alle fem deler samlet, som en rund ball. Da kan barnehagen rulle som et hjul og bevege seg framover, la barnet utvikle seg best mulig. Dersom en av de ytre delene mangler, så vil barnehagen ha en humpete vei eller i verste fall ikke kunne rulle i det hele tatt og barnet vil bli skadelidende.


Fargevalget var mer åpent. Lilla er ingen primærfarge, men består av rødt og blått; to elektriske motpoler, som ild og vann. Vannet slukker ilden, men blodet er tykkere. Gode diskusjoner skjer når det er rom for å ha forskjellige meninger, når vi har evne til å se ting fra forskjellige perspektiv. Vi må ikke nødvendigvis være en homogen masse for å skape noe vakkert og barnehagen trenger ansatte med ulike personligheter og ferdigheter. Lilla er fargen på lysene vi tenner i advent og representerer et håp om at ting kan forandres og bli bedre.


Skrift typen ble valgt fordi den skulle være personlig, ha et menneskelig aspekt i våre digitale tidsalder. Skriften er skjev og roterer litt sirkulært. Alt går ikke på en rett linje i livet. Det er det kun tidslinjen som gjør, men hva tiden fylles med er oppturer og nedturer. Vi må erkjenne at vi har ikke kontroll på alt og at ikke alt alltid går som vi har tenkt. Ei er sirkelen alltid sluttet. Det må være kjærlighet nok til å gi rom for å prøve og feile, elske og tilgi; heie på hverandre og støtte hverandre. Vår tjeneste skal være kreativ og nytenkende. Vi skal inspirere og motivere og ikke sette grenser for muligheter til å utvikle oss. Da må vi tørre å bevege oss litt utenfor og utfordre fastgrodde rutiner og normer som ikke alltid følger i takt med ny kunnskap, men likevel holde fast på det absolutte; ubetinget kjærlighet.


Det må være rom for å tenke nytt. Kanskje ruller ikke ballen. Kanskje er det en sprettball eller kule som lekent traff barnehage.tv, akkurat som en elastisk trampoline som gir barnehagen spenst til å nå nye høyder, med barnet i sentrum.