Er barnehagene overfinansiert?

Barnehagene skal nå forholde seg til trafikklys modellen med tre ulike nivå i forhold til smittepresset. Fra juni blir nivået senket til gult nivå og det er ikke lengre nødvendig med særlig strenge gruppeinndelinger. Det står at en avdeling nå er definert som en kohort.

Renholdsrutiner skal i stor grad opprettholdes. Det er heller ikke nødvendig med ulike hente og leveringstider. Likevel skal det ikke være store ansamlinger og 1 meters regel skal opprettholdes, så her kan man stressteste rushtiden etter beste evne.

Hva er en avdeling?

Etter rask gjennomlesing kan jeg ikke se at det står noe om grensen for hvor mange barn som kan defineres i en avdeling. I teorien kan da alle barnehager bli omgjort til enavdelings barnehager så var problemet løst, det vil si da vil en vel gå under kategorien basebarnehage. Om de står det at de bør organisere barna i grupper tilsvarende størrelsen på en avdeling og der biter vi oss selv i halen, for er det en lovbestemt regel for størrelsen på en avdeling? Den tradisjonelle barnehagen har tre voksne med 18 plasser for barn over 3 år og halvparten under 3 år, men nå er normalen mer 24 storbarn eller 12 småbarn, eller enda flere barn. Vi må tørre å stille spørsmålet hvorfor barnegruppene blir større når vi vet at kvaliteten på barnehagetjenesten generelt reduseres jo større gruppen er. En kunne jo heller hatt 6 + 6 småbarn i stedet for 12 på samme avdeling, og de gode barnehagene organiserer seg i smågrupper så langt det lar seg gjøre. Men hvor stabilt er det når personalet slites i to på grunn av åpningstida? En er ikke fullt bemannet før seinvakta kommer på jobb og da har en et lite vindu med full bemanning før det fyker i vei med pauser, møter og plantid. Når det endelig er overstått så er det like før tidligvakta må gå. Dette er barnehagehverdagen personalet nå skal tilbake til på gult nivå, med forventninger fra foreldre og arbeidsgivere om normale åpningstider, krydret med litt ekstra arbeid med skjerpede renholdsrutiner.

Kjør på rødt!

Trafikklyset som regjeringen nå introduserer for ulike tiltak ved forskjellige smittepressnivå er også en god indikator for kvalitet på barnehagetjenesten. Bli med meg på denne tankegangen. La oss si kvalitet på barnehagetjenesten koker ned til tre variabler: voksentetthet, personalets kompetanse og størrelse på barnegruppene. Hvis vi holder variabelen kompetanse konstant, så vil variabelen voksentetthet og størrelsen på barnegruppene variere avhengig av hvilket nivå vi er på der rødt nivå indikerer best kvalitet med høyest voksentetthet på grunn av redusert åpningstid og størrelse på barnegruppene som er mindre og mer faste i form. Myndighetene ønsker at vi skal kjøre på grønt, eller kanskje gult, men jeg har mest lyst til å kjøre på rødt nå når frykten for pandemien ikke lengre preger hver eneste nyhetsoverskrift. Har jeg blitt fargeblind?

Svakhet i finansieringsmodellen.

Finansieringsmodellen er avhengig av barnas alder og oppholdstid. Oppholdstid er satt til barnehagens åpningstid. Det er en svakhet med modellen og den burde vært bedre differensiert. Fra øvrig hold kan en fange opp kommentarer som at barnehagesektoren er fullfinansiert og at flere barn er kortere tid i barnehagen enn åpningstiden. En kan oppfatte slike utsagn som om at barnehagen skulle hatt mindre i tilskudd fordi barnet ikke oppholder seg der i hele åpningstiden. Er barnehagene overfinansiert? En mener da ikke at barnehagene i dag har en finansiering som tilsvarer forsvarlig drift hvis alle barn glade og fornøyde dukket opp på døren klokka halv sju og ikke dro hjem igjen før klokka nærmet seg fem? I realiteten er dagens intervall for finansiering i utakt med kostnadsnivået. I dag begynner øvre tilskuddsnivå på 8 timer og 15 minutter eller høyere. Noen barn kan ha oppholdstid på over 9 timer og det burde vært et eget intervall med høyere tilskuddsnivå for å kunne tilby gode barnehageplasser også utenfor tiden med full bemanning hvis vi først skal tillate lengre oppholdstid hos barn enn ansattes arbeidstid.

I teorien kan alle barnehager heise det røde flagget i felles protest og motta samme tilskudd med maks åpningstid på 8 timer og 15 minutter per dag, men slik er det ikke. Hvorfor har barnehagene ofte åpent omkring 50 timer per uke når deres finansiering ville vært lik med kun 41 timer per uke? De strekker seg i åpningstid, både i håp om å få fyllt opp plassene sine og for å imøtekomme samfunnets behov med ulike arbeidstider hos foreldrene. Det er ingen tvil om at det her er uttakt mellom barnets beste med tanke på omsorg og utvikling i forhold til samfunnets behov for barnepass til ulike tider når barnehagene ikke mottar høyere tilskudd eller foreldrepenger ved å ha åpent utover 41 timer per uke.

Det må ikke nødvendigvis være slik, men det krever at myndighetene baker kaka og finansierer full bemanningsnorm. Alternativt kan politikerne regulere enten maks oppholdstid per barn eller åpningstid i barnehagene, så må arbeidsmarkedet ta kostnaden og tilpasse seg. Tidspunktet ville aldri vært mer betimelig, rett etter omstilling med enda kortere åpningstider og økt familieliv og kompetanse på digitale løsninger. En slik regulering vil nok være meget utfordrende for enkelte foreldre og arbeidsgivere. Noen må betale prisen dersom myndighetene ikke vil. Jeg er redd vi igjen er kommet til samme korsveg der barnehageansatte og barnehagebarna igjen blir sittende igjen med svarteper.

Regulert åpningstid?

Enhetsleder for de kommunale barnehagene i Levanger kommune, Kari Olafsen Aunet reflekterer over dette dilemma i sitt innlegg som ble publisert i lokalavisen Innherred, 29. mai. Hun tar til ordet for en felles regulering av åpningstid. Hun mener åpningstid utover 9 timer ikke er bærekraftig.

Siden vi kan snu trafikklyset på hodet for å finne kvalitet, så kan vi gjøre det samme med finansieringsordningen. I stedet for at det er kun barnas oppholdstid som utløser midlene, så kunne tilskuddet vært utmålt forholdsmessig etter hvor mange arbeidstimer de ansatte jobber i forhold til barnas oppholdstid. Først da vil vi få en mer korrekt beregning og finansiering av bemanningstetthet i barnehagene. Det vil da bli enda tydeligere hva politikerne bestemmer skal være god kvalitet på barnehagetjenesten i Norge og om de ønsker at barnehagene i større grad skal tjene samfunnsrollen som kostnadseffektiv barnepasser eller tilby omsorg og utvikling til barnets beste.

Hvis vi ser bort fra den positive effekten med lavere sykefravær grunnet mindre smittespredning av de fleste sykdommer, så har barnehagene i rødt smitteregime hatt like store faste lønnskostnader som når de nå går over til gult nivå med lengre åpningstid. Hvis jeg hadde bursdag nå, ville jeg lukket øynene og ønsket meg en finansiering vi har i dag som var låst på en åpningstid på maks 8 timer og 15 minutter. En lengre åpningstid skulle utløst midler forholdsmessig slik at voksentettheten ville vært ivaretatt på et minimum.

Matematisk brist i kvalitet.

I barnehagene klæsjer vi mye med maling. Hvorfor ikke ta med oss det positive fra denne tida fra rødt nivå og blande det med litt gult så vi får en sterk brennende oransjefarge! Gi oss en finansiering som gir god voksentetthet i hele åpningstiden med mulighet for faste små avdelinger. Da kan ett åringene være delt i 6 og 6 på småbarn, hele dagen. Det er ikke det samme som 12, 14, 18, 24 eller 28. I Stortingsmelding nr.6 "Tett på.." om tidlig innsats ønskes en gradvis opptrapping til 50% pedagogressurs eller som det er presisert ped.leder ressurs. Jeg håper virkelig intensjonen er å etablere småbarnsgrupper med maks 6 barn som mal, men frykter at sektoren igjen ikke vil få nok midler til personalressurs i forbindelse med plantid. Da blir voksentettheten enda verre og sannsynlig lavere kvalitet på tilbudet så fremt åpningstiden ikke reduseres betraktelig.

Utviklingsarbeid i barnehagen – Vi vil, men får det ikke til!

Det har vært mange ulike program som barnehager og skoler har satset på i årene som har vært. Effekt av satsningene har vært blandet og flere kjenner på motstand i egen organisasjon. I seinere tid har vi fått titulere barnehagen som en lærende organisasjon og det er satt inn ressurser for å knytte forskning og utdanningsfeltet nærmere praksisfeltet. Dette er fornuftig med læringsaspekt begge veier. Likevel kan en oppleve utfordringer i å få til endringer i praksis. Kanskje kjenner en på at hver enkelt barnehage skulle hatt enda mer veiledning, eller at lederne er på, mens andre i personalgruppa har nok med å i hele tatt få dagene til å gå i hop. En kan naturlig nok skylde på manglende ressurser, men man har det som man tar det og vi må tørre å sette ansvar og krav hvordan vi gjennomfører våre arbeidsoppgaver. Dette trenger ikke nødvendigvis være med pisk, men det kan være godt for flere parter og gjøre konkrete avtaler slik at våre forventninger ikke blir antagelser eller misoppfattelser, men tydelig kommunikasjon.

Jeg har grublet litt på den pålagte medarbeider samtalen som gjennomføres årlig, akkurat som et brannvarslingsanlegg. Brannvarslingsanlegget er statisk og forandres kun ved endring i infrastruktur, men våre medarbeidere er dynamiske individ som slites i to mellom jobb og hjem og jeg synes de fortjener tettere oppfølging. Kall det gjerne tjenestekontroll eller utviklingsarbeid, vi har ansvar for både store og små. Det viktigste er å få avklaring i en gjensidig og respektfull måte.

En løsning kan være å implementere en individuell medarbeidersjekk i utviklingsarbeidet etter samme lest som de tradisjonelle medarbeidersamtalene, men med fokus på prosessen i fagutvikling og praksisendring. En kan for eksempel gjennomføre en kort faglig prat en gang i måneden med hver medarbeider. I organisasjoner som ikke har kapasitet kan en f.eks. operere med egen evaluering den ene måneden og samtale den neste, eller at alle gjennomfører egen evaluering i forkant av felles prosessmøte i personalgruppa. Dersom arbeidstaker har lønnet pause synes jeg det er greit at arbeidsgiver lar arbeidstakere fylle ut egenevalueringsskjema i pausen sin så de slipper å gjøre dette på fritida.

Skal utviklingsarbeid lykkes, må en ha med seg hele personalgruppa og hver enkelt må ta sitt ansvar. Det er viktig at arbeidstakerne har vært med i prosessen og ikke føler at dette er noe som blir tredd nedover de, men at det er et verktøy som de har eierskap til og som de ønsker å få utbytte av i det daglige arbeidet.

Vi har forfattet en mal for egenvurdering/ vurderingssamtale som kan være nyttig i dette prosess arbeidet. Vi deler gjerne denne med dere, bare send en mail!

Når kohort huset faller.

Mange satte ordet kohort i halsen når det dukket opp for første gang i veilederen til barnehagene. Utdanningsdirektoratet har fått på pukkelen for ordvalget, blant annet fra Språkrådet. Likevel står de fast på ordvalget og støtter Folkehelseinstituttet som utarbeidet veilederen.

Kohort er i smittevernhensyn en definert gruppe pasienter som er smittet eller mistenkt smittet med samme mikroorganisme. Kanskje er ordet fjongt og det er vanskelig å se hvordan kohort kan benyttes på faste grupper med friske og aktive smårollinger og voksne i barnehagen, slik Språkrådet skriver på sin nettside. Etter nedstengingsperioden har nok andelen friske barn og voksne i barnehagen steget betraktelig, men sannheten er at barnegruppene til tider kan minne om en pasientgruppe som er smittet eller mistenkt smittet, ikke bare av en men av flere basilusker. Allerede tilbake i 2002 ble det publisert en artikkel ”Barn i barnehager – infeksjoner og bruk av antibiotika”, hvor forfatterne Anne-Lise Nordlie og Bjørg Marit Andersen kunne vise til at 97% av alle barnehagebarna i utvalget hadde hatt infeksjon i løpet av 12 måneder. Ikke bare en, men i snitt 7 infeksjoner for hvert barn. Luftveisinfeksjoner var mest utbredt og nesten hvert tredje tilfelle av infeksjonene ble behandlet med antibiotika som omfavnet 65% av barna i utvalget. Skal vi tolke funnene i dette forskningsresultatet som snart er tjue år siden og før andelen med enda større barnehager og enda større barnegrupper ble en bransjestandard som ofte fører til økt smittepress, så kan Folkehelseinstituttet sin betegnelse kohort være berettiget. Nå når alle barnehager i det ganske land er nedvasket og fri for smitte, har vi sammen en unik mulighet til å unngå at mange barnehager blir sykestuer, også etter pandemien er over. La oss håpe Språkrådet får rett hvor vi kan kaste kohort ordet på havet og la barn være barn i naturlig samarbeidende leikegrupper med friske og raske smårollinger og voksne.

En utfordring ligger i omsorgspengeordningen. Dersom vi anslår sykefraværet til barnehagebarn til å være på 15% i snitt, utgjør dette godt over 30 fraværsdager i året. Fortvilte foreldrene må spare på dagene de kan være hjemme med barnet til det blir skikkelig sykt. Og det blir det. Forkjølelsen som barnet går med i barnehagen, halvsykt og utmattet med lange dager slik at barnekroppen ikke får hentet seg inn igjen, kan gå over til mer kompliserte infeksjoner som ørebetennelse, halsbetennelse, lungebetennelse eller bronkitt. Barnet har rett og slett ikke nok hvile og tid til å bli friskt. Ære til alle barnehager som praktiserer hvilestund for alle aldre. Det ville vært spennende å utforske fraværsprosenten i disse barnehagene for å se om den er signifikant lavere enn gjennomsnittet. Myndighetene skal også ha honnør for midlertidig økning i omsorgspengeordningen til foreldre med syke barn ut resten av året. Dette er en resept uten bivirkninger og fare for antibiotikaresistente bakterier. Forleng gjerne ordningen, både i tidsrom og omfang, for diagnosen er kronisk, korona eller ei. Faktum er at sesonginfluensa kommer hvert år. I perioden 11. mars til 11. april i år tok sesonginfluensa fem ganger så mange liv som korona i Norge og vi kan med større sikkerhet enn ved Covid-19 si at barn er smittebærere.

Smittevernveilederen for barnehager kom ikke en dag for tidlig, men skal den ha effekt etter pandemien er over må barnehagene ha mulighet til å etablere naturlig isolerte avdelinger i hele åpningstiden med et maks antall smittekilder i hver barnegruppe. Dette vil være lettere å gjennomføre dersom myndighetene følger rådet til mindretallet i Øie-utvalget til barnas beste (2012) og øker den reelle grunnbemanningen i barnehagen som dekker hele åpningstiden. Så lenge mange av barna har lengre oppholdstid enn de ansatte, så er kohort huset dømt til å falle og kryss smitte unngåelig. Innføring av 6 timers arbeidstidsordning til småbarnsforeldre kunne vært en løsning, men sannsynligvis vil det være både enklere og rimeligere å innføre økt dekning i grunnbemanningen.

Bemanningsnorm gjennom hele åpningstiden vil definitivt være målrettet. Det koster, men tiltaket har effekt på mange plan, både på kort, mellomlang og lang sikt. Jeg utfordrer herved regjeringen til å bestille en samfunnsøkonomisk analyse som tar hensyn til alle kost og nytteeffekter en full og skjerpet bemanningsnorm i hele åpningstiden vil bidra med. Ta med viktige smittevernmoment som isolerte avdelinger med maks antall barn i hele åpningstiden slik at smittekontakt reduseres på naturlig vis og det også er rom for naturlig skjerpede renholdsrutiner uten at det går på bekostning av noe annet. Generell kvalitet på innhold per oppholdstime vil øke med mindre stress, bedre tilknytning og ivaretakelse av hvert enkelt barn igjennom hele åpningstiden. Ansatte vil få bedre tid til å gjennomføre individuelle observasjoner og gjøre tilrettelegginger innenfor det ordinære tilbudet for sårbare barn og barn med ulike utfordringer.

Gi barnehagen en ramme hvor de ansatte kan gjennomføre sin profesjon på ordentlig vis uten at arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene trenger å kjempe om ei kake som ingen vil bake. Dette tiltaket ville ikke bare hatt effekt på sykefravær knyttet til smittsomme sykdommer, men også hatt en effekt på fravær som er arbeidsrelatert hos barnehageansatte. I dag er det ikke unaturlig med sykefravær over 10% blant barnehageansatte. Jeg tror vi vil få igjen i bøtter og spann, hver ei krone brukt ville samfunnet tjent igjen og vel så det hvis vi i kalkylen også tar med spart uhelse i skolealder. ”En god barndom varer hele livet”, skrev Kristin Halvorsen i Stortingsmelding nr. 24 ”Framtidens barnehage” fra 2012-13. Det synes jeg var fint sagt og som kan gi ei god oppskrift for organisering av barnehagetjenesten, forutsatt at du har kjøpt alle ingrediensene vel og merke.

Jeg har laget et enkelt estimat som indikerer at samfunnet kan spare omkring 14 milliarder dersom sykefraværet blant ansatte og barnehagebarn halveres. (5% for ansatte og 7,5% for barnehagebarn, en halvering i forhold til hva som jeg anslår som vanlig i bransjen.) Dette er nesten det samme beløpet som regjeringen har beregnet en fullfinansiering av faktisk bemanningsnorm vil koste. At pengene blir rettferdig fordelt og brukt formålstjenlig i alle kommuner kan sikres gjennom direkte statstilskudd som en nasjonal minstesats. Statens nye nasjonale tilsynsorgan som kontrollinstans bør kunne sikre at barn i alle barnehager får et så likt utgangspunkt som mulig. Når brorparten av utgiftene i en barnehage er knyttet til personalutgifter som er låst i tariff og pensjonsavtaler, er personalets ansiennitet en større variabel enn forskjeller i kapitalutgifter. Tilskuddene slik de er i dag kan gi barnehager med stramme budsjetter økonomisk insentiv til å bruke mest mulig ufaglærte assistenter og pedagoger uten ansiennitet. En kan implisitt si at bemanningsnormen delvis blir finansiert med redusert kompetanse i personalansettelser. Når vi vet at nøkkelfaktorer for god kvalitet i barnehagen er størrelse på barnegruppen, voksentetthet og kompetanse blant personalet, så hjelper det lite å skaffe til veie den ene faktoren ved å bytte den ut med en eller to av de andre faktorene. Det koster å erstatte en husmors kjærlighet for sitt barn. Skal vi først ha et samfunn med to fraværende foreldre må vi være villige til å betale prisen med høyere utgifter i barnehagene. Et samfunn som ikke er forankret i kjærlighet vil falle. Når Norge kan åpne pengesekken i frykt for Fru korona, så kan vi også riste litt på sparegrisen til barna og gi de en skjerpet voksentetthet hele dagen, isolerte avdelinger med maks gruppestørrelse, samt videreføring og enda mer satsing på økt kompetanse blant personalet.

Det skal komme en revidert smittevernveileder 8. mai, samme dag som Norge ble frigjort for 75 år siden. Barnehagene skriker etter en frigjøring fra dagens stramme kohort ordning som ikke er forenelig med ressursene til barnehagene. De vil nok bli lydhørt for å holde hjulene i samfunnet i gang. Men kjære Konge i Statsråd, jeg sier som tenåringen i huset: Please vipps over 14 milliarder, eller 30 så vi kan kjøpe litt is og spise kake og la 8. mai bli en markeringsdag vi kan jubilere også til barnas beste i årene som kommer. Da blir alt bra.

Kilder:

https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/informasjon-om-koronaviruset/smittevernveileder/barnehage/

https://tidsskriftet.no/2002/11/aktuelt-problem/barn-i-barnehager-infeksjoner-og-bruk-av-antibiotika

https://www.regjeringen.no/contentassets/f77c1a6dbd00473fb8c0b8928724dd30/no/pdfs/nou201220120001000dddpdfs.pdf

https://www.fhi.no/nyheter/2020/influensautbruddet-er-pa-sitt-hoyeste/

https://www.med.uio.no/helsam/forskning/grupper/klinisk-effektforskning/aktuelle-saker/2020/norge-sverige-dk.pdf

https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/kohort/

https://www.barnehage.no/artikler/har-regnet-pa-1-5-norm-prisen-er-13-1-milliarder/435908

https://www.barnehage.no/artikler/full-bemanning-hele-apningstiden-vil-koste-nesten-14-milliarder-kroner/435576

https://www.regjeringen.no/contentassets/2e8ad98938b74226bc7ff395839434be/no/pdfs/stm201220130024000dddpdfs.pdf

https://docs.google.com/spreadsheets/d/1fGbv10B_hnChMr9S3s4BjTKL5jlVIVyNAcbvI-Jot1c/edit?usp=sharing