Barnehagene skal nå forholde seg til trafikklys modellen med tre ulike nivå i forhold til smittepresset. Fra juni blir nivået senket til gult nivå og det er ikke lengre nødvendig med særlig strenge gruppeinndelinger. Det står at en avdeling nå er definert som en kohort.
Renholdsrutiner skal i stor grad opprettholdes. Det er heller ikke nødvendig med ulike hente og leveringstider. Likevel skal det ikke være store ansamlinger og 1 meters regel skal opprettholdes, så her kan man stressteste rushtiden etter beste evne.
Hva er en avdeling?
Etter rask gjennomlesing kan jeg ikke se at det står noe om grensen for hvor mange barn som kan defineres i en avdeling. I teorien kan da alle barnehager bli omgjort til enavdelings barnehager så var problemet løst, det vil si da vil en vel gå under kategorien basebarnehage. Om de står det at de bør organisere barna i grupper tilsvarende størrelsen på en avdeling og der biter vi oss selv i halen, for er det en lovbestemt regel for størrelsen på en avdeling? Den tradisjonelle barnehagen har tre voksne med 18 plasser for barn over 3 år og halvparten under 3 år, men nå er normalen mer 24 storbarn eller 12 småbarn, eller enda flere barn. Vi må tørre å stille spørsmålet hvorfor barnegruppene blir større når vi vet at kvaliteten på barnehagetjenesten generelt reduseres jo større gruppen er. En kunne jo heller hatt 6 + 6 småbarn i stedet for 12 på samme avdeling, og de gode barnehagene organiserer seg i smågrupper så langt det lar seg gjøre. Men hvor stabilt er det når personalet slites i to på grunn av åpningstida? En er ikke fullt bemannet før seinvakta kommer på jobb og da har en et lite vindu med full bemanning før det fyker i vei med pauser, møter og plantid. Når det endelig er overstått så er det like før tidligvakta må gå. Dette er barnehagehverdagen personalet nå skal tilbake til på gult nivå, med forventninger fra foreldre og arbeidsgivere om normale åpningstider, krydret med litt ekstra arbeid med skjerpede renholdsrutiner.
Kjør på rødt!
Trafikklyset som regjeringen nå introduserer for ulike tiltak ved forskjellige smittepressnivå er også en god indikator for kvalitet på barnehagetjenesten. Bli med meg på denne tankegangen. La oss si kvalitet på barnehagetjenesten koker ned til tre variabler: voksentetthet, personalets kompetanse og størrelse på barnegruppene. Hvis vi holder variabelen kompetanse konstant, så vil variabelen voksentetthet og størrelsen på barnegruppene variere avhengig av hvilket nivå vi er på der rødt nivå indikerer best kvalitet med høyest voksentetthet på grunn av redusert åpningstid og størrelse på barnegruppene som er mindre og mer faste i form. Myndighetene ønsker at vi skal kjøre på grønt, eller kanskje gult, men jeg har mest lyst til å kjøre på rødt nå når frykten for pandemien ikke lengre preger hver eneste nyhetsoverskrift. Har jeg blitt fargeblind?
Svakhet i finansieringsmodellen.
Finansieringsmodellen er avhengig av barnas alder og oppholdstid. Oppholdstid er satt til barnehagens åpningstid. Det er en svakhet med modellen og den burde vært bedre differensiert. Fra øvrig hold kan en fange opp kommentarer som at barnehagesektoren er fullfinansiert og at flere barn er kortere tid i barnehagen enn åpningstiden. En kan oppfatte slike utsagn som om at barnehagen skulle hatt mindre i tilskudd fordi barnet ikke oppholder seg der i hele åpningstiden. Er barnehagene overfinansiert? En mener da ikke at barnehagene i dag har en finansiering som tilsvarer forsvarlig drift hvis alle barn glade og fornøyde dukket opp på døren klokka halv sju og ikke dro hjem igjen før klokka nærmet seg fem? I realiteten er dagens intervall for finansiering i utakt med kostnadsnivået. I dag begynner øvre tilskuddsnivå på 8 timer og 15 minutter eller høyere. Noen barn kan ha oppholdstid på over 9 timer og det burde vært et eget intervall med høyere tilskuddsnivå for å kunne tilby gode barnehageplasser også utenfor tiden med full bemanning hvis vi først skal tillate lengre oppholdstid hos barn enn ansattes arbeidstid.
I teorien kan alle barnehager heise det røde flagget i felles protest og motta samme tilskudd med maks åpningstid på 8 timer og 15 minutter per dag, men slik er det ikke. Hvorfor har barnehagene ofte åpent omkring 50 timer per uke når deres finansiering ville vært lik med kun 41 timer per uke? De strekker seg i åpningstid, både i håp om å få fyllt opp plassene sine og for å imøtekomme samfunnets behov med ulike arbeidstider hos foreldrene. Det er ingen tvil om at det her er uttakt mellom barnets beste med tanke på omsorg og utvikling i forhold til samfunnets behov for barnepass til ulike tider når barnehagene ikke mottar høyere tilskudd eller foreldrepenger ved å ha åpent utover 41 timer per uke.
Det må ikke nødvendigvis være slik, men det krever at myndighetene baker kaka og finansierer full bemanningsnorm. Alternativt kan politikerne regulere enten maks oppholdstid per barn eller åpningstid i barnehagene, så må arbeidsmarkedet ta kostnaden og tilpasse seg. Tidspunktet ville aldri vært mer betimelig, rett etter omstilling med enda kortere åpningstider og økt familieliv og kompetanse på digitale løsninger. En slik regulering vil nok være meget utfordrende for enkelte foreldre og arbeidsgivere. Noen må betale prisen dersom myndighetene ikke vil. Jeg er redd vi igjen er kommet til samme korsveg der barnehageansatte og barnehagebarna igjen blir sittende igjen med svarteper.
Regulert åpningstid?
Enhetsleder for de kommunale barnehagene i Levanger kommune, Kari Olafsen Aunet reflekterer over dette dilemma i sitt innlegg som ble publisert i lokalavisen Innherred, 29. mai. Hun tar til ordet for en felles regulering av åpningstid. Hun mener åpningstid utover 9 timer ikke er bærekraftig.
Siden vi kan snu trafikklyset på hodet for å finne kvalitet, så kan vi gjøre det samme med finansieringsordningen. I stedet for at det er kun barnas oppholdstid som utløser midlene, så kunne tilskuddet vært utmålt forholdsmessig etter hvor mange arbeidstimer de ansatte jobber i forhold til barnas oppholdstid. Først da vil vi få en mer korrekt beregning og finansiering av bemanningstetthet i barnehagene. Det vil da bli enda tydeligere hva politikerne bestemmer skal være god kvalitet på barnehagetjenesten i Norge og om de ønsker at barnehagene i større grad skal tjene samfunnsrollen som kostnadseffektiv barnepasser eller tilby omsorg og utvikling til barnets beste.
Hvis vi ser bort fra den positive effekten med lavere sykefravær grunnet mindre smittespredning av de fleste sykdommer, så har barnehagene i rødt smitteregime hatt like store faste lønnskostnader som når de nå går over til gult nivå med lengre åpningstid. Hvis jeg hadde bursdag nå, ville jeg lukket øynene og ønsket meg en finansiering vi har i dag som var låst på en åpningstid på maks 8 timer og 15 minutter. En lengre åpningstid skulle utløst midler forholdsmessig slik at voksentettheten ville vært ivaretatt på et minimum.
Matematisk brist i kvalitet.
I barnehagene klæsjer vi mye med maling. Hvorfor ikke ta med oss det positive fra denne tida fra rødt nivå og blande det med litt gult så vi får en sterk brennende oransjefarge! Gi oss en finansiering som gir god voksentetthet i hele åpningstiden med mulighet for faste små avdelinger. Da kan ett åringene være delt i 6 og 6 på småbarn, hele dagen. Det er ikke det samme som 12, 14, 18, 24 eller 28. I Stortingsmelding nr.6 "Tett på.." om tidlig innsats ønskes en gradvis opptrapping til 50% pedagogressurs eller som det er presisert ped.leder ressurs. Jeg håper virkelig intensjonen er å etablere småbarnsgrupper med maks 6 barn som mal, men frykter at sektoren igjen ikke vil få nok midler til personalressurs i forbindelse med plantid. Da blir voksentettheten enda verre og sannsynlig lavere kvalitet på tilbudet så fremt åpningstiden ikke reduseres betraktelig.