Søk
  • Knut Thomas

En vaksine uten bivirkninger

Oppdatert: aug. 27

Høsten er godt i anmarsj. Myndighetene har flagget skoler og barnehager videre på grønt nivå uten kohortinndelinger og andre tiltak (foruten vaksinering) som skal begrense smitte FØR ett smitteutbrudd. Barn skal ikke lengre gå i karantene, men ha mulighet til å gå i barnehage og skole så lenge de tester seg. De trenger vel heller ikke å vente på svar før de går tilbake til et miljø tilrettelagt for stor smittespredning også av andre infeksjoner.


Sukk.


Jeg sukker meg på vegne av alle ansatte i helse, omsorg og utdanning og alle kommuner som ikke har nok midler til å ivareta sine innbyggere.


Fattige, rike Norge. Vi har ikke en gang penger nok til å gi barna et fullverdig kosttilbud og gode matvaner i en fase av livet som legger byggesteiner for videre utvikling. Det er en skam at ansatte og foreldre skal settes mot hverandre og kjempe for eller i mot matpakke og variable kostpriser når en statsfinansiert kjøkkenressurs ville forenet steile fronter i felles kamp mot økte forskjeller.


Jeg mener ikke at vi skal sløse med midlene, men forvalte de best mulig. En barndom varer hele livet. Nå som barndommen er institusjonert har det aldri før vært viktigere at de ansatte styrker familiens rolle hvor vi kan være et best mulig surrogat for å ivareta foreldrenes kjærlighet til sine barn. Alle andre læringsmål er sekundære. Trygghet setter rammer for all annen læring.


Etter mye press har myndighetene åpnet opp for ansatte å vaksinere seg raskere. Først ble vi fortalt at barn hverken blir syke eller er smittebærere. Alt skulle bli bra så lenge alle vaksinerte seg. Nå har narrativet endret seg hvor vi blir mindre syke hvis vi er vaksinert og det snakkes om en tredje dose. Vi vet at vaksinerte og barn også kan være smittebærere. Det ligger i kortene at historien vil endres igjen og vi bør kanskje forberede oss på et nytt vaksineprogram som vil ligne på influensavaksinen med gjentagende intervaller av vaksinering. I hvor sterk grad vil være avhengig av erfaringsgrunnlaget vi nå gjør oss med økt gjenåpning og videre oppblomstring. I mellomtiden skal ansatte eksponeres og drive omsorg og undervisning på mest naturlig vis mens det ligger i hodet og beredskapsplaner en latent fare for at arbeidsdagen kan bli snudd på hodet. Utfordringene i helse, omsorg og undervisning var allerede store før pandemien. Ansatte er slitne, både fysisk og psykisk fordi de fra før hadde utfordringer med å få gjort alle arbeidsoppgavene i tråd med egen faglig vurdering.


Utkjørte mennesker har et dårlig immunforsvar hvor kroppen resignerer og ikke klarer å stå i mot infeksjoner. Det er derfor på tide med et nytt vaksineprogram uten negative bivirkninger: Økt grunnbemanning!


Økt grunnbemanning - i et smitteperspektiv.

Økt bemanning for å styrke smittevernet og fysisk helse bør være et innlysende tiltak som til og med trumper økt lønn for å få folk til å stå i arbeidet. Jeg registrerer et omtrent unisont politisk flertall for å øke pedagogtetthet til 50 prosent. Sannsynlig vil dette komme allerede til høsten neste år. Jeg er ikke i mot økt hjernekraft, det har positiv effekt på kvaliteten, men ikke hvis det reduserer hjertekraften i form av færre fang per barn. Dette vil være en naturlig konsekvens med dagens regulering hvor plantid reduserer antall voksne på avdeling i de fleste barnehager. Økt pedagognorm vil øke kostnadene på sikt og forsterke dagens behov for effektivisering i kommunene. Selv med differensiert sats og mulighet for å redusere tilskudd til private ved å holde mer kostnadskrevende enheter utenfor, så vil kommunene fremdeles ha insentiv til å legge ned små enheter for å spare penger. Det vil øke sentraliseringen og redusere både mangfold og hjertekraft i barnehagetilbudet.


Mangfold reduserer smittespredning.

I et smitteperspektiv kan det være klokt å opprettholde små enheter for å redusere smittepresset og redusere kostnadsomfang når flere må gå i karantene ved utbrudd i større enheter. Det er også de små og mellomstore barnehagene som enklest kan tilpasse driften på ulike smittenivå uten at barna opplever kunstige skiller og begrensninger i sin utforskende og sosiale hverdag. Denne artiklene skulle egentlig ikke handle om kampen for små og mellomstore barnehager, så la meg omformulere. Hvordan kan myndighetene legge til rette slik at større enheter kan operere med samme effekt som de små barnehagene for å redusere smittepress og spredning? Det er ganske elementært. Det koster noen milliarder, men det gjør også et vaksineprogram. Dette er fri for bivirkninger og med en varig langtidseffekt, både for ansatte som klarer å stå i jobben til pensjonsalder (som er stadig økende) og barn som i større grad vil bli sett og ivaretatt:

  • Øk grunnbemanningen slik at barnehagene kan operere med tradisjonelle avdelinger eller tilsvarende barnegrupper hele dagen samtidig som voksen-barntetthet opprettholdes. Dette gir reduserte smittekilder og blant annet mulighet for små barnegrupper og bedre rutiner rundt vask og håndhygiene og trivelige stunder rundt matbordet. Gi oss en grunnressurs hvor vi kan ivareta alle barna uten å måtte sløse bort tid på å søke på ekstra midler fra en krympende pengesekk. Si meg politiker, er du for eller mot dette? Har du mot og gjennomføringskraft til å kjempe for dette vil du vinne mange stemmer.

Jeg kan ikke understreke nok hvilken langtidseffekt og verdi dette vil ha for samfunnet, langt ut over korona.


27 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle