Pandemien har påvirket barnehagesektoren på mange vis. På grunn av smittevern og strenge oppdelinger valgte mange barnehager bort matlaging til fordel for medbrakt matpakke. Det har vært veldig tidsbesparende for personalet, spesielt der grunnbemanningen har stått for matlaging, vasking av bord, kopper og fat. Når så presset for å øke åpningstiden kom, så skapte det samtidig stort engasjementet blant barnehagefolk for å beholde matpakka. Dette er nok en direkte reaksjon på for få hender i flere overganger i løpet av en barnehagedag. Engasjementet er en sterk indikator på at dagens bemanningsnorm er for svak, spesielt dersom renholdsrutiner på gult nivå skal opprettholdes. Det er mulig det er mangel på kunnskap om ernæring blant barnehagefolk. Dette er et viktig fagfelt som dekkes i liten grad i utdanningen og som bør ivaretas på enhetsnivå.
På den andre siden står engasjerte foreldre med mange gode argumenter hvorfor barnehagen bør servere varm mat. Hvorvidt maten er varm eller kald er vel poenget at den bør være fullverdig og næringsrik og i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger.
I den nasjonale foreldreundersøkelsen for 2020 gikk foreldrenes tilfredshet med mattilbudet i vår kommune litt ned under pandemien, i kontrast med resultatet i vår barnehage der det serveres full kost og tilfredshetsnivået gikk litt opp på et noe høyere nivå en det kommunale der det har vært flere restriksjoner i forhold til mattilbudet. Vi har ekstra kjøkkenressurs som gjør dette mulig. Poenget er ikke å fremheve vår egen barnehage, men at foreldrene ønsker full servering i barnehagen. Det er lange dager og spesielt småbarn trenger egentlig hyppigere måltid enn hva som ofte er praksis i barnehagene. Det er en del av vårt samfunnsmandat å sørge for at vi gir barna gode forutsetninger for å få best mulig oppvekstvilkår. Mat er definitivt en del av dette mandatet og kan ikke viskes bort fordi vi har en tafatt bemanningsnorm. Det finnes en løsning!
Barnehager som har et godt mattilbud reflekterer som regel en høyere kostpris. Det er et problem så lenge foreldrepengene er så høye som de er. Dessuten må sårbare familier med tiltak ofte dekke kostpenger selv om det offentlige dekker oppholdsbetalingen, og har du et par unger så utgjør det en del penger. Skal vi få en sosial utjevning som gir barn nødvendig ernæring i løpet av sine første leveår, så må det komme nye sentrale føringer. Det er mulig å bake dette inn i dagens finansieringsmodell på lik linje med kapitalutgifter og pensjonsutgifter. Det burde det vært mulig å etablert et eget tilskudd for kost som dekker en fagutdannet kjøkkenansatt forholdsmessig i forhold til antall barn i barnehagen som ikke er en del av grunnbemanningen i barnehagene. Det er et viktig poeng at denne er fagutdannet og kan supplere kompetansen til ansatte i grunnbemanningen. Da vil myndighetene ha bedre målstyring for sosial utjevning og sentrale helseråd og barnehageansatte kan igjen la barna få nyte felles måltid uten at barna blir matlei. Ressursen bør være så stor at den også dekker renholdsoppgaver knyttet til måltidene. Dette er nok et eksempel på at sektoren er underfinansiert i forhold til sitt samfunnsmandat.
I stedet for at Arendal kommune skal kutte kr 500 i foreldrepengene for å tiltrekke seg søkere, så ville jeg heller ha tilsatt kokkestillinger i barnehagene for pengene. Det ville tiltrukket seg søkere, men med dagens finansieringsmodell vil det vel aldri skje.
Et tegn i tiden: Vi gir kvalitetsfor til bikkja mens poden spiser grillpølse. OK, kanskje i økende grad plantebasert, men likevel. Sunt er det ikke inntil den dagen du legger ei gulrot i pølsebrødet. Uten ketsjup.
Sukk.
Comentários