Det har vært mange ulike program som barnehager og skoler har satset på i årene som har vært. Effekt av satsningene har vært blandet og flere kjenner på motstand i egen organisasjon. I seinere tid har vi fått titulere barnehagen som en lærende organisasjon og det er satt inn ressurser for å knytte forskning og utdanningsfeltet nærmere praksisfeltet. Dette er fornuftig med læringsaspekt begge veier. Likevel kan en oppleve utfordringer i å få til endringer i praksis. Kanskje kjenner en på at hver enkelt barnehage skulle hatt enda mer veiledning, eller at lederne er på, mens andre i personalgruppa har nok med å i hele tatt få dagene til å gå i hop. En kan naturlig nok skylde på manglende ressurser, men man har det som man tar det og vi må tørre å sette ansvar og krav hvordan vi gjennomfører våre arbeidsoppgaver. Dette trenger ikke nødvendigvis være med pisk, men det kan være godt for flere parter og gjøre konkrete avtaler slik at våre forventninger ikke blir antagelser eller misoppfattelser, men tydelig kommunikasjon.
Jeg har grublet litt på den pålagte medarbeider samtalen som gjennomføres årlig, akkurat som et brannvarslingsanlegg. Brannvarslingsanlegget er statisk og forandres kun ved endring i infrastruktur, men våre medarbeidere er dynamiske individ som slites i to mellom jobb og hjem og jeg synes de fortjener tettere oppfølging. Kall det gjerne tjenestekontroll eller utviklingsarbeid, vi har ansvar for både store og små. Det viktigste er å få avklaring i en gjensidig og respektfull måte.
En løsning kan være å implementere en individuell medarbeidersjekk i utviklingsarbeidet etter samme lest som de tradisjonelle medarbeidersamtalene, men med fokus på prosessen i fagutvikling og praksisendring. En kan for eksempel gjennomføre en kort faglig prat en gang i måneden med hver medarbeider. I organisasjoner som ikke har kapasitet kan en f.eks. operere med egen evaluering den ene måneden og samtale den neste, eller at alle gjennomfører egen evaluering i forkant av felles prosessmøte i personalgruppa. Dersom arbeidstaker har lønnet pause synes jeg det er greit at arbeidsgiver lar arbeidstakere fylle ut egenevalueringsskjema i pausen sin så de slipper å gjøre dette på fritida.
Skal utviklingsarbeid lykkes, må en ha med seg hele personalgruppa og hver enkelt må ta sitt ansvar. Det er viktig at arbeidstakerne har vært med i prosessen og ikke føler at dette er noe som blir tredd nedover de, men at det er et verktøy som de har eierskap til og som de ønsker å få utbytte av i det daglige arbeidet.
Vi har forfattet en mal for egenvurdering/ vurderingssamtale som kan være nyttig i dette prosess arbeidet. Vi deler gjerne denne med dere, bare send en mail!