I seinere tid har det vÊrt publisert innlegg i media fra Royne Berget og Anne Lindboe, som representerer arbeidsgiverorganisasjonene Virke og PBL. Berget lÞfter fram et behov for Ä skille mellom ideelle og non-profit barnehager pÄ den ene siden og kommersielle kjedebarnehager pÄ den andre siden, mens Lindboe Þnsker fokus pÄ at det er kvaliteten pÄ tjenesten som er viktigst, uansett eierform. Begge organisasjoner er representert i Storberget-utvalget som skal legge fram forslag til ny finansiering for private barnehager i juni.
I opprinnelig statsbudsjett for 2021 hadde regjeringen lagt et midlertidig skille mellom enkeltstÄende barnehager og ideelle barnehager pÄ den ene siden og kommersielle kjedebarnehager pÄ den andre siden. Slik ble det ikke, men uansett hvilken sammensetting det blir pÄ LÞvebakken etter valget, sÄ er sannsynligheten stor for at flertallet Þnsker et skille mellom ulike private barnehager da venstresiden sannsynlig vil gÄ enda lengre enn sittende regjering for Ä sikre at midlene blir i sektoren.
Noen vil da hevde at en slik differensiering er et skritt i feil retning. De store aktÞrene, inkludert flere kommuner, drifter nÄ i hovedsak stÞrre enheter. Dagens regelverk gir rom for stordriftsfordeler, som bÄde private og kommunale barnehager utnytter. Dette gir stÞrre driftsmarginer, det vil si positivt driftsresultat og bÊrekraftig Þkonomi. En underfinansiert kommuneÞkonomi har ikke noe annet valg enn Ä fokusere pÄ effektiv drift. Hva er konsekvensen?
I perioden etter innfÞring av rammeoverfÞring til kommunene (2011-2020) har antall smÄ barnehager (under 26 barn) blitt redusert fra 2007 til 1358, en nedgang pÄ hele 649 barnehager eller 32%. Det har ogsÄ vÊrt en nedgang pÄ nesten 9% av mellomstore barnehager (26-50 barn). FravÊr av Þremerkede statstilskudd har definitivt hatt store konsekvenser for smÄ og mellomstore barnehager. Familiebarnehager har i perioden blitt halvert og disse funnene er en bekreftelse pÄ tidligere pÄstander i Äpent brev til kunnskapsministeren som var utformet som en krimroman. Debatten bÞr derfor lÞftes opp pÄ et hÞyere plan hvor en ser hele sektoren under ett og de bakenforliggende rammene som former sektoren. FÞrst da kan vi tilnÊrme oss og si noe om hva vi legger i begrepet kvalitet i barnehagen. FÞr vi begynner Ä male sÄ mÄ vi vite hvor stort kanvas vi har Ä male pÄ. Vi kan fÄ til mye med A4 kopiark, men det er fare for at det gÄr i opplÞsning og begrenser kreativitet og det er flott om vi vet hvilke andre verktÞy vi har tilgang til i arsenalet som setter grenser utenfor eller innenfor hva vi Þnsker Ä ramme som kvalitet.
âAlle barn skal fĂ„ et like godt tilbud uansett hvor de bor og hvilken barnehage de gĂ„r iâ, sa kunnskapsminister Guri Melby i kick-off mĂžte 5. mars 2021. Det er ikke tilfelle med dagens finansieringsordning hvor tilskuddene varierer mye fra kommune til kommune og smĂ„ barnehager ikke klarer Ă„ overleve. Anne Lindboe sier i samme dialog mĂžte at hun Ăžnsker seg en mer konkret mĂ„te Ă„ kartlegge ved at en blir enig om noen faktorer som betyr noe for kvalitet. Steffen Handal leder i Utdanningsforbundet er engstelig for en utvikling som vil overfokusere pĂ„ plan og systematisering som vil gi standardisering og komme i konflikt med Ăžnske om mangfold og pedagogens autonomi i profesjonsutĂžvelsen.
I boken âKvalitetsutvikling i barnehagenâ fra 2020 (side 44) legger Kjell Aage Gotvassli fram en definisjon pĂ„ kvalitet:
âBarnehagekvalitet er de strukturelle og prosessuelle faktorer som hver for seg eller til sammen gjĂžr at barna i barnehagen fĂ„r et tilrettelagt tilbud i trĂ„d med barnehageloven og rammeplanen.â
AltsÄ mÄ kvalitetsbegrepet i utÞvelsen av pedagogisk praksis vÊre knyttet til lovverket. Sektoren pÄ tvers av ulike aktÞrer er noksÄ samstemte i at dagens rammeplan er god hvor den bÄde ansvarliggjÞr og gir muligheter for godt tverrfaglig arbeid ut fra egen praksis. En kan si at dagens lovverk er gode pÄ Ä si hva vi skal gjÞre for Ä fÄ til kvalitet. Utfordringen er at noen av de strukturelle forutsettingene til Ä gjennomfÞre pedagogisk praksis og utviklingsarbeid ikke er til stedet. Det er umulig Ä effektivisere oss til kvalitet nÄr grunnleggende faktorer som tid og nÊrvÊr er fravÊrende faktorer. Dette er nÞdvendige grunnsteiner i et hvert pedagogisk-didaktisk perspektiv som sÞker kvalitet og en god barndom. Dagens finansiering og lovverk er ikke gode nok til Ä gjÞre lerretet stort nok hvor kvalitet nÄ kun har spillerom til Ä bli definert innenfor et A4 ark.
Standardisering en mulig lĂžsning?
En kan godt lĂžfte fram kompetanse som en avgjĂžrende faktor for Ă„ fĂ„ til bedre kvalitet, slik som Lindboe la fram med Ăžnske om en forsterket pedagog og fagarbeidernorm. Vi vet at dette er positivt blant annet for kollegalĂŠring, sosialt samspill og sprĂ„kutvikling. Fokus pĂ„ Ăžkt ledelseskompetanse er viktig for det hviler et stĂžrre administrativt ansvar nĂ„r en skal organisere en avdeling med flere ansatte slik som er tilfelle i de stĂžrre barnehagene. Akkurat nĂ„ spiser dette lederansvaret opp nĂŠrvĂŠr med barn, og likevel teller de fleste store barnehager dette som en del av pedagogisk grunnbemanning. Det blir feil Ă„ se pĂ„ kompetanse isolert og jeg nysgjerrig pĂ„ hva Lindboe mener nĂ„r hun sier at hun er mer interessert i Ă„ bruke pengene i sektoren klokt enn Ă„ innfĂžre full bemanningsnorm hele Ă„pningstiden. Hvilke "gode rutiner" er det som ikke stjeler tid fra barna bortsett fra 8 timers dag, en gordisk knute som fĂ„ arbeidstakere er villige til Ă„ samarbeide om og hvor arbeidsgiver samtidig bĂžr imĂžtekomme ansatte og ha ressurser til at de kan ha plantid uten at det reduserer bemanning pĂ„ avdeling. Dersom vi skal tilnĂŠrme oss en standardisering for Ă„ bli mer effektive, sĂ„ har vi ikke lĂŠrt noen ting fra historien. Det er pĂ„ tide at vi hopper bukk over Taylorismen i barnehagesektoren. Det er tross alt barn vi âprodusererâ, unike og ulike hver og en og ikke standardiserte biler i en farge! Ikke gikk det sĂ„ bra med arbeiderne heller som jobbet ved samlebĂ„ndet. Selv om de fikk Ăžkt lĂžnn, sĂ„ ble jobben monoton og repiterende med begrenset mulighet for innflytelse pĂ„ egen arbeidsplass, med et resultatpress som gav bĂ„de fysisk og psykisk stress. En industrialisering av barnehagetjenesten som vi nĂ„ ser konturene av er i strid med den nordiske barnsentrerte pedagogikken som har fokus pĂ„ lekens egenverdi.
Jeg mener den nordiske barnehagekulturen ikke mÄ utvannes da den er et konkurransefortrinn i vÄr oppvekstmodell sammenlignet med andre land som har mer fokus pÄ ferdighetsmÄl. PÄ hvilken mÄte? Fordi morgendagens yrker handler om mye mer enn Ä lÞse 2+2, bedre er Ä forstÄ at du og jeg er to. Utvikle mennesker som i felleskap lÞser utfordringer med kreativitet og entreprenÞrskap i skjÞnn forening med sirkulÊr Þkonomi. PÄ tide med et pedagog politi?
Kompetanse + grunnbemanning + gruppestĂžrrelse = kvalitet
Like viktig som kompetanse er faktorer som grunnbemanning og gruppestĂžrrelse. Kunnskapsdepartementet skal ha honnĂžr for at de setter sĂžkelys pĂ„ kvalitet i barnehagene, men jeg er redd mottakelsen blant mange bransjefolk kan vĂŠre resignerte og oppgitte skuldre med en fĂžlelse av avmakt. Det blir nesten som Ă„ strikke en genser etter mĂžnster. Du vet hvordan du skal strikke, men mangler en farge og bestiller i nettbutikken. Du fĂ„r ingen ordrebekreftelse, og legger inn bestillingen igjen og dette gjentar seg noen ganger og du gir opp. SĂ„ noen dager senere fĂ„r du mail om at du har en handlekurv i nettbutikken med forespĂžrsel om du vil fullfĂžre ordren. Du trykker pĂ„ linken, men igjen sĂ„ fungerer ikke nettbutikken og du fĂ„r rett og slett ikke kjĂžpt garnnĂžstet, sĂ„ du gjĂžr det beste du kan og rakner opp garnet og strikker etter beste evne med det du har. SĂ„ dukker det opp en ny mail om at du fremdeles har et garnnĂžste i handlekurven og om du ikke vil fullfĂžre ordren, men du har ikke lengre tillit til butikkens leveringsevne uansett hvor mange tilbud den kommer med. Myndighetene mĂ„ derfor konkret vedta noe slik at vi kan ha tillit til at "alle barn skal fĂ„ et like godt tilbud uansett hvor de bor og hvilken barnehage de gĂ„r iâ.
De ansatte har vĂŠrt krystallklare i sin tale. De har bestilt sitt garnnĂžste i flere Ă„r nĂ„. De trives i barnehagejobben. De vil gjerne ha bedre lĂžnn, men i TALIS-undersĂžkelsen sĂ„ finner vi at ansatte faktisk aller helst Ăžnsker Ă„ redusere stĂžrrelsen pĂ„ barnegruppene ved Ă„ Ăžke antall ansatte over noe annet. Ăkt grunnbemanning blir da et kinderegg som gjĂžr det mulig Ă„ redusere barnegruppene. Dersom ressursen er stor nok, sĂ„ vil det ogsĂ„ vĂŠre mulig Ă„ tilby kompetanseheving og plantid slik at en skaper lĂŠringskultur i barnehagene samtidig som en klarer Ă„ opprettholde en forsvarlig bemanning pĂ„ avdeling. Det vil sannsynlig fĂžre til lavere sykefravĂŠr som ringvirkning og flere av kriteriene for Ă„ skape god kvalitet er da pĂ„ plass. SĂ„ enkelt er det. Veier kommunenes selvrĂ„derett til Ă„ utforme et dĂ„rligere tilbud hĂžyere fordi kommunereformen er underfinansiert? En minstesats burde i alle fall vĂŠre et fĂžrste skritt som mĂ„ finansieres sĂ„ kommunene igjen kan satse pĂ„ faktisk kvalitet. Behovet til barnet er vel det samme uavhengig av hvor det bor og hvilket flertall det er i kommunestyret?
SmÄ barnehager sliter mest.
Slik situasjonen er nÄ, sÄ er det de smÄ og mellomstore barnehagene som sliter mest da de ikke har samme mulighet til Ä redusere styrerressurs per Ärsverk og etablere store barnegrupper som de stÞrre enhetene der en ofte reduserer vikarutgiftene ved Ä sjonglere barn og voksne. I praksis betyr det lavere faktisk bemanningstetthet som er en negativ indikator pÄ kvalitet. Det er det driftsmarginen i regnskapet i hovedsak gjenspeiler. Det er interessant Ä lese at barnegruppene i 2020 ikke ble mindre selv under gult nivÄ pÄ trafikkmodellen. Noen barnehager har kanskje klart det, men sektoren i sin helhet klarer faktisk ikke Ä operere med selvstendige avdelinger uten at disse er definert utover en tradisjonell avdeling med tre voksne.
Akkurat nĂ„ er smĂ„ barnehager pĂ„ "rĂždlisten" over utrydningstruede barnehager. De er ofte lokalisert i mindre omrĂ„der og kanskje siste skanse etter at nĂŠrskolen ble nedlagt. Med dagens finansieringsmodell har kommunene ingen annen mulighet enn Ă„ legge ned og slĂ„ sammen enheter. Det forsterker fortetting og fraflytting. Derfor bĂžr debatten om kvalitet i barnehagen sees i lys av bĂŠrekraftige lokalsamfunn. Ănsker politikerne et mangfold av stĂžrrelse pĂ„ barnehagene sĂ„ mĂ„ noe gjĂžres i gĂ„r. Jeg spĂžr derfor alle talsmenn og kvinner for oppvekst i sine respektive politiske parti: Hva har ditt parti gjort for Ă„ sikre et mangfoldig barnehagetilbud som gir bĂŠrekraftig Ăžkonomi i smĂ„ og mellomstore barnehager de siste 10 Ă„rene?