Drugli og Forr inviterer til en debatt rundt tilvenning. De har viktige poeng begge to. Det er ulike praksis for tilvenning fra kommune til kommune, fra barnehage til barnehage. Sannsynlig er det mange barnehager som har utgangspunkt og tilpasser tilvenning fra den tradisjonelle tilvenningsuka med tradisjonelt tre dager som kan tilpasses etter hvordan barnet responderer, samt at de har hatt besøksdager i forkant. Drugli ønsker en mykere tilvenning og Forr parerer med at barnehagene ikke får midler til ekstra bemanning. Foreldrenes rett på lønnet permisjon fra arbeidsgiver er begrenset til den tradisjonelle tilvenningsmetoden, så sannsynlig er praksis tilpasset dette mer enn både erfaringsbasert og vitenskapelig kunnskapsnivå.
Heldigvis er det flere barnehager og foreldre som ønsker barnets beste og tar i bruk "mulighetsvinduet" FØR barnet skal starte i barnehagen. Det krever enten at foreldrene er villige til å bruke tid i permisjonstiden eller bruke feriedager til å være med barnet i barnehagen. Barnehagen må også sette til side ressurs til å organisere dette på best mulig vis slik at nye barn blir bedre kjent og trygg på både omgivelser og kontaktpersoner i barnehagen (gjerne med hjemmebesøk) før oppstart. Her er det stor forskjell fra barnehage til barnehage, både med tanke på kunnskap og ressursgrunnlag. Ved å bruke tiden før barnet skal starte i barnehagen vil den tradisjonelle tilvenningsuka sannsynlig være mindre belastende på barnet, hvor det raskere vil finne ro og akseptabelt stressnivå fordi rammene for både barn og foreldre vil være tryggere.
Utfordringen er at ikke bare er barn individuelle, men likeledes er kunnskapsnivå og prioriteringer ulike fra forskjellige hjem. Sannsynlig er det de barna som kommer fra hjem med bevisste foreldre som får den beste tilvenningen fordi foreldrene prioriterer dette. Dermed er det allerede ved barnehagestart etablert et skille mellom barn fra ulike hjem hvor jeg antar mange sårbare barn trekker det korteste strået. Et formalisert tilbud før oppstart i barnehage kan redusere denne ulikheten og vil være særdeles viktig for de mest utsatte barn.
Det er etter min mening gjort altfor lite for å utjevne forskjeller allerede før barnet starter i barnehagen. Tidligere var det mange som benyttet åpen barnehage tilbud som opprinnelig var for barn uten barnehageplass. Nå som flere kommuner har overkapasitet og de fleste barn går i barnehage, så er dette tilbudet redusert betraktelig. Jeg mener vi som samfunn har mye å vinne på å utvikle en ny type åpen barnehage som er tilpasset for barn og foreldre i barselperioden der alle barnehager fikk muligheten til å etablere et slikt tilbud en gang i uka. Tilbudet skulle vært ledet av en voksen som hadde småbarnspedagogikk hvor helsestasjon var knyttet til tilbudet med helsesøster slik at flere av besøkene som tradisjonelt ville vært på helsestasjonen nå ble lagt til barnehagene. Dette ville styrket tverrfaglig arbeid i dialog med foreldrene og gitt barna en best mulig start på den nye tilværelsen når foreldrene er ferdige med permisjonen. En slik løsning må sannsynlig endre søknadsprosedyre slik at barnet ble offisielt registrert i "førbarnehage" med tilknyttede ressurser før offisiell oppstartsdato.
Ideen er herved lansert. Fint om vi kunne fått tilbakemelding fra kommuner som har erfaringer med å knytte helsestasjon til barnehagene for å se hvilke muligheter som finnes for denne strukturen. Jeg spiller nå ballen videre til alle som har beslutningsfullmakt til å gjøre noe med den. Blir vel lagt i en skuff når den må finansieres, og slik etableres forskjells-Norge.
Til slutt et tips til alle småbarnsforeldre med barn som skal starte i barnehagen:
Bruk gjerne andre voksenpersoner i nære relasjoner som barnet kjenner godt til å gjøre barnet trygg på å være separert fra mor og/eller far før det begynner i barnehagen. La barnet i kortere perioder kjenne på stresset at foreldre er borte, men at de blir trygget på at dere kommer tilbake og at fysisk kontakt, kjærlighet og trøst fra andre voksne det kjenner er OK.