Søk
  • Knut Thomas

8 timers arbeidsdag - Et sant eventyr til barnets beste.

Oppdatert: 18. sep. 2020

Bemanningstetthet og arbeidstidsordning.

Denne artikkelen tar for seg en viktig indikator for kvalitet i barnehagene; bemanningstetthet og arbeidstidsordning. Det er nærmest en bransjestandard å jobbe 7,5 timers arbeidsdag i barnehage med halvtimes lønnet pause. Likeledes er det en nokså vanlig praksis at barnehagelærere har ubunden tid på 45 minutter og går kortere vakter. Hvordan vi organiserer arbeidstidsordningen i barnehagene kan ha mye å si for kvalitet, i alle fall hvis vi bruker bemanningstetthet som en indikator på kvalitet.


Eksempel

La oss sammenligne to tenkte barnehager i samme kommune, "Vikan barnehage" og "Trollheimen barnehage". De er identiske med totalt 96 plasser, lik åpningstid og sammensetning av assistenter (9 stk) og pedagoger (7 stk). På papiret altså to like gode barnehager, men de har ulik arbeidstidsordning som skiller de to. La meg gi deg orkesterplass:


I "Vikan barnehage" jobber personalet 8 timers vakter og pedagogene har en egen kontordag annenhver uke hvor det settes inn vikar. I "Trollheimen barnehage" jobber personalet 7,5 timers vakter og pedagogene har ubunden tid med 45 minutters kortere vakter. Hvilken barnehage ville du ha jobbet i?


Barnehagefakta.no ville kanskje kunne fanget opp dersom arbeidsgiver i "Vikan barnehage" hadde ansatt fast vikar for kontordagen, slik at faktisk grunnbemanning var en 70% stilling utover grunnbemanning for å dekke over plantid. Det vil si at "Trollheimen barnehage" som har ubunden tid mangler en 70% stilling for å ha faktisk full bemanning. Men på myndighetenes papirer har de godkjent bemanning.


Enda mer interessant blir det når vi ser på effekten av 8 timers vakter. Blant 16 ansatte utgjør en halvtime ekstra på avdeling 8 timer mer med et ekstra par hender. Det er tilsvarende litt over en 100% stilling.


Uten frykt for å kaste bensin på bålet kan noen påstå at de ansatte i "Trollheimen barnehage" stjeler 8 timer fra barna. Hver dag.


Det er mange arbeidsgivere som ikke føler at de har råd til å ansette vikarer/faste ansatte så pedagogene kan organisere plantid uten at det reduserer voksentetthet på avdelingene. Derimot har barnehagene samme lønnskostnad knyttet til 7,5 eller 8 timers vaktordning. Kanskje er det årsaken til at mange barnehager jobber 7,5 timers vakter for å tekke ønske fra arbeidstakerne da det ikke koster noe ekstra? Er det barna som sitter med regningen mon tro? Kanskje er også denne kulturen med på å gi høyere turnover i arbeidsstokken med høyere slitasje og mistrivsel med tynn bemanning på morgen og ettermiddag, spesielt nå som det igjen er krav om full åpningstid. Det er ikke utenkelig at angsten og depresjonen er relatert til arbeidet.


7,5 timers dag - brudd på arbeidsmiljøloven?

Ved ulønnet pause er pausen arbeidstakers, fri til å gjøre hva som helst. Ved lønnet pause er pausen arbeidsgivers hvor arbeidstaker ikke kan forlate arbeidsplassen og kan bli satt til å gjøre arbeid fordi en er på tilkalling. Arbeidstaker har krav på halvtimes pause dersom en jobber 5 timer eller mer. En kan da tolke tilkallingsplikten med lønnet pause i strid med arbeidsmiljøloven. En pause skal være et midlertidig avbrudd, et fristed hvor en kan koble helt av og lade batteriene til ei ny arbeidsøkt, kanskje med en lydreise til en fordums barndom. I mine øyne er den tradisjonelle 7,5 timers dagen etter denne definisjonen egentlig en 7 timers arbeidsdag dersom pausen er ulønnet.


Korona - En katalysator for 8 timers dag.

Det sitter langt inne å jobbe 8 timers dag, eller det vil si en jobber jo 7,5 timer. Et skritt i feil retning av den gyldne 6 timers dagen for å balansere eget familieliv og fritid. Vår barnehage har vært i en prosess det siste året om arbeidstidsordning som startet i forkant av Covid-19 utbruddet. Det var mye motstand blant de ansatte, nesten 70% av de ansatte var skeptiske til innføring av 8 timers dag. De var mest bekymret med hensyn til egne barn og om dagene ville føles veldig lange. Så kom korona og prosessen ble satt til side, trodde vi. Det skjerpede smittevernet med kortere åpningstid gav bedre voksentetthet. Når en fikk frykten for smitteutbrudd på avstand begynte ansatte å kjenne på hvor godt det var å ha god bemanning både morgen og ettermiddag hvor de i større grad kunne ivareta barna. Det ble rett og slett en bedre arbeidsdag. Når myndighetene veivet barnehage Norge framover med fanfare om lengre åpningstid på gult nivå, så var det med lettelse over lavere smittepress, men samtidig en eggende følelse av å miste noe vi så kjært hadde følt at barnehagelivet egentlig skulle være.


Vi tok derfor et veivalg som barnehage.


De ansatte valgte med hjertet å prøve ut 8 timers dager etter oppfordring fra arbeidsgiver for å prøve å fange den kvaliteten trafikklysmodellen nå ville kjøre over. De var veldig tydelige på at med en slik ordning så ville de bestemme over pausen sin. For å imøtekomme de ansattes bekymring om lange dager, så bestemte eier seg for gi litt tilbake ved at ansatte som ikke var eiere eller ikke satt i ledelsen skulle få vakter som normalt slutten klokka 16:00 eller tidligere. (Barnehagen sin ordinære åpningstid er kl 16:45.) Slik kunne ansatte få gå tidligere samtidig som at vi opprettholdt et tilbud til familier som hadde kritisk behov for barnehageplass etter kl. 16:00.


8 timers dag = mindre stress

Vi gjorde en liten anonym kartlegging blant de ansatte etter fem uker med 8 timers dager. Her er noen funn:


* 50% var enige eller sterkt enige at de hadde fått bedre tid til å gjennomføre arbeidsoppgavene sine. Resterende 50% var nøytral.


* 67% var enige eller sterkt enige at de var mindre stresset på jobb. Resterende var nøytral.


* 100% var enige eller sterkt enige at det gikk greit å avvikle pausene og at pausen blir respektert uten å bli pålagt arbeidsoppgaver.


* 67% følte at de kunne slappe av bedre i pausen enn tidligere. Resten var nøytral. Det var ikke et entydig svar på spørsmål om de følte mer overskudd, men med en tendens som peker på mer overskudd i perioden.


* 67% følte at de bedre kunne ivareta barnas behov. En ansatt var uenig.


* 83% av de ansatte ønsker å fortsette med 8 timers dag. At de ikke trengte å jobbe lengre enn til Kl. 16:00 var en vesentlig faktor for at 8 timers dag skulle fungere.


En respondent skrev at det nå brukes mer tid til pauser som kan være litt sårbart dersom en er kun to voksne som jobber i lag, men at høyere voksentetthet på morgen og ettermiddag er gull verdt.


Det vil alltid være konflikt mellom pauseavvikling og voksentetthet, og en kan spørre om ansatte får en god nok pause når de er på tilkalling. I et sikkerhetsperspektiv er det mye som tyder på at dagens finansiering øker risiko for uheldige hendelser med fare for liv og helse dersom arbeidsmiljøloven ikke brytes (min tolkning). Det er ikke holdbart at vi aksepterer å leve med en sannsynlighet for at det vil skje dødsfall i barnehager som kan avverges. Dette er systemsvikt, men hvem står ansvarlig dersom uhellet skulle skje?


Når er 7,5 timers vakter et godt alternativ? Kanskje først og fremst i friluftsbarnehager eller utegrupper der en i større grad er sammen med barna og tilgjengelig hele vakten.

Ofte kan dager i naturen føles kortere, selv uten lengre pause borte fra barna. Det er flere faktorer som teller her. En kan bli sliten på en god måte.


Andre miljø med større barnegrupper og høyt støynivå kan føles fysisk eller psykisk påkjennende. Vår erfaring tyder i alle fall på at 8 timers dag har økt kvaliteten på vårt tilbud uten at arbeidsdagen har blitt verre. Vi har for eksempel mange unger som kommer nokså tidlig på småbarnsavdeling og det føles nesten utenkelig å gå tilbake til en 7,5 timers vaktordning der tidligvakta blir lenge alene med flere barn. Det er jo nettopp på morgenen vi trenger nok folk til å gi mulighet for best mulig start. Det er også bedre mulighet til å få tid til en god samtale med foreldre under henting med mindre grunn til å være bekymret for ivaretakelse av de andre barna eller andre arbeidsoppgaver som skulle vært gjort.


Tips

Vurderer din barnehage 8 timers dag? Her er vårt tips for å lykkes:


* Tillitsvalgte / verneombud bør være med tidlig i prosessen. Knytt tiltaket opp mot pedagogisk grunnsyn som har forankring i personalgruppa og som er til barnets beste.

* Prøv først kun for en bestemt periode. Bli enige om hva dere ønsker å oppnå og evaluer mot slutten av perioden for å se om dere har oppnådd ønsket effekt og om det er ønske om å videreføre ny arbeidstidsordning.

* Er du arbeidsgiver, imøtekom dine ansatte. Vis respekt for pausene. Hva kan du tilby når de gir av sin tid? Eksempel kan være mindre møtetid på kveldstid og andre måter å organisere plantid på, eller som i vårt tilfelle å slippe seine vakter.


Det koster å ha "trillinger" hele livet som jo er tilfelle om du jobber på småbarnsavdeling. Vi kan ikke garantere at hetetoktene i overgangsalderen blir bedre, ryggplagene, hodepinen eller hudproblemene, men det må være et mål om at alle kan stå i det viktige arbeidet med oppvekst og danning hos små barn frem til pensjonsalder. 1 av 3 barnehagelærere og 1 av 4 assistenter sier at langtidsfravær på 6,9% er helt eller delvis jobbrelatert til tross for at de trives i jobben. Dette signaliserer at noe er veldig feil med rammene for drift av barnehager og at det går på bekostning av de ansatte som har 1 434 615 dagsverk borte fra jobb i langtidsfravær på årsbasis. Hvilken effekt har dette på kvalitet? Det er mulig å spare litt på vikarer ved større enheter, men hvem har fokus på hvilken effekt dette høye fraværet har på små barn som må forholde seg til flere voksne? Hvilke skjevutviklinger gir utrygge relasjoner og løsere gruppetilhørighet med neste generasjon?


Det kunne vært interessant å se om det er korrelasjon mellom sykefravær blant ansatte og størrelse på barnegruppene. Her finnes lite statistikk, men hvis en antar at større barnehager har større barnegrupper, så kan vedvarende høyt sykefravær være et produkt av utviklingen med nedleggelse av mindre enheter og sammenslåinger. Uansett, kanskje er 8 timers dag den mest samfunnsøkonomiske løsningen vi har for å få ned sykefraværet i sektoren.


Noen ganger sleiver jeg litt med penna, men la meg postulere et opprop med håp om at blekksprut tanter kan få bli pedagogiske medarbeidere: La oss alle troppe opp på ministerens kontor og signere 8 timers arbeidsdag i bytte for øremerket tilskudd med nasjonal tilskuddssats som minstesats. Kanskje vil hun se at besparelse knyttet til redusert sykefravær og mindre behov for spesialpedagogisk og psykologisk hjelp i skoleløpet vil finansiere hele avtalen. Det er på høy tid å bytte fine ord og krystallkule med konkret handling og håp for framtida.


Smokkekampanje for likebehandling.

Organisering av bemanning og plantid har mye å si for kvalitet og skaper stor ulikhet blant barnehagene. Underfinansering (tilskudd under nasjonal sats) i enkelte kommuner bidrar til dårlige løsninger for plantid og kanskje nettopp derfor er det nettopp barnehagelærerne som har størst jobbrelatert langtidssykefravær. Dagens finansieringsmodell er diskriminerende hvor et barn ikke er verdt like mye avhengig av hvilken kommune det bor i. Lokal styringsrett henger høyt i enkelte politiske kretser, men det blir feil å si at barn i samme kommune ikke diskrimineres, for vi er alle statsborgere med like rettigheter og alle barn burde ha like muligheter for en barndom som blir vel ivaretatt utenfor familien, uansett kommunebudsjett(sprekk). Akkurat nå kjære barn, er noen av dere et overforbruk. På vegne av alle dere, oppfordrer jeg alle som støtter lik økonomisk behandling av alle barnehagebarn å feste en smokk på sin sosiale profil. For få orker å lese litt under to tusen ord, men noen lurer kanskje på hvorfor dere besmokkes. Smokke på engelsk er jo lite flaterende. Dummy eller pacifier, det er på tide å ta ut smokken. Her er det fare for skjev tannstilling.


https://www.regjeringen.no/contentassets/21819f43d6b84966ab4a30416ece31e5/bransjeprogrammer-under-ia-avtalen-20192022.pdf



29 visninger0 kommentarer