8 timers arbeidsdag - Et sant eventyr til barnets beste.

Bemanningstetthet og arbeidstidsordning.

Denne artikkelen tar for seg en viktig indikator for kvalitet i barnehagene; bemanningstetthet og arbeidstidsordning. Det er nærmest en bransjestandard å jobbe 7,5 timers arbeidsdag i barnehage med halvtimes lønnet pause. Likeledes er det en nokså vanlig praksis at barnehagelærere har ubunden tid på 45 minutter og går kortere vakter. Hvordan vi organiserer arbeidstidsordningen i barnehagene kan ha mye å si for kvalitet, i alle fall hvis vi bruker bemanningstetthet som en indikator på kvalitet.

Eksempel

La oss sammenligne to tenkte barnehager i samme kommune, "Vikan barnehage" og "Trollheimen barnehage". De er identiske med totalt 96 plasser, lik åpningstid og sammensetning av assistenter (9 stk) og pedagoger (7 stk). På papiret altså to like gode barnehager, men de har ulik arbeidstidsordning som skiller de to. La meg gi deg orkesterplass:

I "Vikan barnehage" jobber personalet 8 timers vakter og pedagogene har en egen kontordag annenhver uke hvor det settes inn vikar. I "Trollheimen barnehage" jobber personalet 7,5 timers vakter og pedagogene har ubunden tid med 45 minutters kortere vakter. Hvilken barnehage ville du ha jobbet i?

Barnehagefakta.no ville kanskje kunne fanget opp dersom arbeidsgiver i "Vikan barnehage" hadde ansatt fast vikar for kontordagen, slik at faktisk grunnbemanning var en 70% stilling utover grunnbemanning for å dekke over plantid. Det vil si at "Trollheimen barnehage" som har ubunden tid mangler en 70% stilling for å ha faktisk full bemanning. Men på myndighetenes papirer har de godkjent bemanning.

Enda mer interessant blir det når vi ser på effekten av 8 timers vakter. Blant 16 ansatte utgjør en halvtime ekstra på avdeling 8 timer mer med et ekstra par hender. Det er tilsvarende litt over en 100% stilling.

Uten frykt for å kaste bensin på bålet kan noen påstå at de ansatte i "Trollheimen barnehage" stjeler 8 timer fra barna. Hver dag.

Det er mange arbeidsgivere som ikke føler at de har råd til å ansette vikarer/faste ansatte så pedagogene kan organisere plantid uten at det reduserer voksentetthet på avdelingene. Derimot har barnehagene samme lønnskostnad knyttet til 7,5 eller 8 timers vaktordning. Kanskje er det årsaken til at mange barnehager jobber 7,5 timers vakter for å tekke ønske fra arbeidstakerne da det ikke koster noe ekstra? Er det barna som sitter med regningen mon tro? Kanskje er også denne kulturen med på å gi høyere turnover i arbeidsstokken med høyere slitasje og mistrivsel med tynn bemanning på morgen og ettermiddag, spesielt nå som det igjen er krav om full åpningstid. Det er ikke utenkelig at angsten og depresjonen er relatert til arbeidet.

7,5 timers dag - brudd på arbeidsmiljøloven?

Ved ulønnet pause er pausen arbeidstakers, fri til å gjøre hva som helst. Ved lønnet pause er pausen arbeidsgivers hvor arbeidstaker ikke kan forlate arbeidsplassen og kan bli satt til å gjøre arbeid fordi en er på tilkalling. Arbeidstaker har krav på halvtimes pause dersom en jobber 5 timer eller mer. En kan da tolke tilkallingsplikten med lønnet pause i strid med arbeidsmiljøloven. En pause skal være et midlertidig avbrudd, et fristed hvor en kan koble helt av og lade batteriene til ei ny arbeidsøkt, kanskje med en lydreise til en fordums barndom. I mine øyne er den tradisjonelle 7,5 timers dagen etter denne definisjonen egentlig en 7 timers arbeidsdag dersom pausen er ulønnet.

Korona - En katalysator for 8 timers dag.

Det sitter langt inne å jobbe 8 timers dag, eller det vil si en jobber jo 7,5 timer. Et skritt i feil retning av den gyldne 6 timers dagen for å balansere eget familieliv og fritid. Vår barnehage har vært i en prosess det siste året om arbeidstidsordning som startet i forkant av Covid-19 utbruddet. Det var mye motstand blant de ansatte, nesten 70% av de ansatte var skeptiske til innføring av 8 timers dag. De var mest bekymret med hensyn til egne barn og om dagene ville føles veldig lange. Så kom korona og prosessen ble satt til side, trodde vi. Det skjerpede smittevernet med kortere åpningstid gav bedre voksentetthet. Når en fikk frykten for smitteutbrudd på avstand begynte ansatte å kjenne på hvor godt det var å ha god bemanning både morgen og ettermiddag hvor de i større grad kunne ivareta barna. Det ble rett og slett en bedre arbeidsdag. Når myndighetene veivet barnehage Norge framover med fanfare om lengre åpningstid på gult nivå, så var det med lettelse over lavere smittepress, men samtidig en eggende følelse av å miste noe vi så kjært hadde følt at barnehagelivet egentlig skulle være.

Vi tok derfor et veivalg som barnehage.

De ansatte valgte med hjertet å prøve ut 8 timers dager etter oppfordring fra arbeidsgiver for å prøve å fange den kvaliteten trafikklysmodellen nå ville kjøre over. De var veldig tydelige på at med en slik ordning så ville de bestemme over pausen sin. For å imøtekomme de ansattes bekymring om lange dager, så bestemte eier seg for gi litt tilbake ved at ansatte som ikke var eiere eller ikke satt i ledelsen skulle få vakter som normalt slutten klokka 16:00 eller tidligere. (Barnehagen sin ordinære åpningstid er kl 16:45.) Slik kunne ansatte få gå tidligere samtidig som at vi opprettholdt et tilbud til familier som hadde kritisk behov for barnehageplass etter kl. 16:00.

8 timers dag = mindre stress

Vi gjorde en liten anonym kartlegging blant de ansatte etter fem uker med 8 timers dager. Her er noen funn:

* 50% var enige eller sterkt enige at de hadde fått bedre tid til å gjennomføre arbeidsoppgavene sine. Resterende 50% var nøytral.

* 67% var enige eller sterkt enige at de var mindre stresset på jobb. Resterende var nøytral.

* 100% var enige eller sterkt enige at det gikk greit å avvikle pausene og at pausen blir respektert uten å bli pålagt arbeidsoppgaver.

* 67% følte at de kunne slappe av bedre i pausen enn tidligere. Resten var nøytral. Det var ikke et entydig svar på spørsmål om de følte mer overskudd, men med en tendens som peker på mer overskudd i perioden.

* 67% følte at de bedre kunne ivareta barnas behov. En ansatt var uenig.

* 83% av de ansatte ønsker å fortsette med 8 timers dag. At de ikke trengte å jobbe lengre enn til Kl. 16:00 var en vesentlig faktor for at 8 timers dag skulle fungere.

En respondent skrev at det nå brukes mer tid til pauser som kan være litt sårbart dersom en er kun to voksne som jobber i lag, men at høyere voksentetthet på morgen og ettermiddag er gull verdt.

Det vil alltid være konflikt mellom pauseavvikling og voksentetthet, og en kan spørre om ansatte får en god nok pause når de er på tilkalling. I et sikkerhetsperspektiv er det mye som tyder på at dagens finansiering øker risiko for uheldige hendelser med fare for liv og helse dersom arbeidsmiljøloven ikke brytes (min tolkning). Det er ikke holdbart at vi aksepterer å leve med en sannsynlighet for at det vil skje dødsfall i barnehager som kan avverges. Dette er systemsvikt, men hvem står ansvarlig dersom uhellet skulle skje?

Når er 7,5 timers vakter et godt alternativ? Kanskje først og fremst i friluftsbarnehager eller utegrupper der en i større grad er sammen med barna og tilgjengelig hele vakten.

Ofte kan dager i naturen føles kortere, selv uten lengre pause borte fra barna. Det er flere faktorer som teller her. En kan bli sliten på en god måte.

Andre miljø med større barnegrupper og høyt støynivå kan føles fysisk eller psykisk påkjennende. Vår erfaring tyder i alle fall på at 8 timers dag har økt kvaliteten på vårt tilbud uten at arbeidsdagen har blitt verre. Vi har for eksempel mange unger som kommer nokså tidlig på småbarnsavdeling og det føles nesten utenkelig å gå tilbake til en 7,5 timers vaktordning der tidligvakta blir lenge alene med flere barn. Det er jo nettopp på morgenen vi trenger nok folk til å gi mulighet for best mulig start. Det er også bedre mulighet til å få tid til en god samtale med foreldre under henting med mindre grunn til å være bekymret for ivaretakelse av de andre barna eller andre arbeidsoppgaver som skulle vært gjort.

Tips

Vurderer din barnehage 8 timers dag? Her er vårt tips for å lykkes:

* Tillitsvalgte / verneombud bør være med tidlig i prosessen. Knytt tiltaket opp mot pedagogisk grunnsyn som har forankring i personalgruppa og som er til barnets beste.

* Prøv først kun for en bestemt periode. Bli enige om hva dere ønsker å oppnå og evaluer mot slutten av perioden for å se om dere har oppnådd ønsket effekt og om det er ønske om å videreføre ny arbeidstidsordning.

* Er du arbeidsgiver, imøtekom dine ansatte. Vis respekt for pausene. Hva kan du tilby når de gir av sin tid? Eksempel kan være mindre møtetid på kveldstid og andre måter å organisere plantid på, eller som i vårt tilfelle å slippe seine vakter.

Det koster å ha "trillinger" hele livet som jo er tilfelle om du jobber på småbarnsavdeling. Vi kan ikke garantere at hetetoktene i overgangsalderen blir bedre, ryggplagene, hodepinen eller hudproblemene, men det må være et mål om at alle kan stå i det viktige arbeidet med oppvekst og danning hos små barn frem til pensjonsalder. 1 av 3 barnehagelærere og 1 av 4 assistenter sier at langtidsfravær på 6,9% er helt eller delvis jobbrelatert til tross for at de trives i jobben. Dette signaliserer at noe er veldig feil med rammene for drift av barnehager og at det går på bekostning av de ansatte som har 1 434 615 dagsverk borte fra jobb i langtidsfravær på årsbasis. Hvilken effekt har dette på kvalitet? Det er mulig å spare litt på vikarer ved større enheter, men hvem har fokus på hvilken effekt dette høye fraværet har på små barn som må forholde seg til flere voksne? Hvilke skjevutviklinger gir utrygge relasjoner og løsere gruppetilhørighet med neste generasjon?

Det kunne vært interessant å se om det er korrelasjon mellom sykefravær blant ansatte og størrelse på barnegruppene. Her finnes lite statistikk, men hvis en antar at større barnehager har større barnegrupper, så kan vedvarende høyt sykefravær være et produkt av utviklingen med nedleggelse av mindre enheter og sammenslåinger. Uansett, kanskje er 8 timers dag den mest samfunnsøkonomiske løsningen vi har for å få ned sykefraværet i sektoren.

Noen ganger sleiver jeg litt med penna, men la meg postulere et opprop med håp om at blekksprut tanter kan få bli pedagogiske medarbeidere: La oss alle troppe opp på ministerens kontor og signere 8 timers arbeidsdag i bytte for øremerket tilskudd med nasjonal tilskuddssats som minstesats. Kanskje vil hun se at besparelse knyttet til redusert sykefravær og mindre behov for spesialpedagogisk og psykologisk hjelp i skoleløpet vil finansiere hele avtalen. Det er på høy tid å bytte fine ord og krystallkule med konkret handling og håp for framtida.

Smokkekampanje for likebehandling.

Organisering av bemanning og plantid har mye å si for kvalitet og skaper stor ulikhet blant barnehagene. Underfinansering (tilskudd under nasjonal sats) i enkelte kommuner bidrar til dårlige løsninger for plantid og kanskje nettopp derfor er det nettopp barnehagelærerne som har størst jobbrelatert langtidssykefravær. Dagens finansieringsmodell er diskriminerende hvor et barn ikke er verdt like mye avhengig av hvilken kommune det bor i. Lokal styringsrett henger høyt i enkelte politiske kretser, men det blir feil å si at barn i samme kommune ikke diskrimineres, for vi er alle statsborgere med like rettigheter og alle barn burde ha like muligheter for en barndom som blir vel ivaretatt utenfor familien, uansett kommunebudsjett(sprekk). Akkurat nå kjære barn, er noen av dere et overforbruk. På vegne av alle dere, oppfordrer jeg alle som støtter lik økonomisk behandling av alle barnehagebarn å feste en smokk på sin sosiale profil. For få orker å lese litt under to tusen ord, men noen lurer kanskje på hvorfor dere besmokkes. Smokke på engelsk er jo lite flaterende. Dummy eller pacifier, det er på tide å ta ut smokken. Her er det fare for skjev tannstilling.

https://www.regjeringen.no/contentassets/21819f43d6b84966ab4a30416ece31e5/bransjeprogrammer-under-ia-avtalen-20192022.pdf

Eventyret om trillingklubben på lekeland.

La meg fortelle deg den sanne historien om trillingklubben på Viggos lekeland.

Det var en gang en barselgruppe som kun bestod av mødre med trillinger. Etter endt barselperiode trivdes de så godt at de bestemte seg for å fortsette og treffes. De kalte seg stolt for trillingklubben. Klubben bestod av fire mødre, så i alt var det 12 søte små barn i flokken. Viggos lekeland var favorittstedet, for det hadde åpent helt fra halv syv på morgenen til klokka fem på ettermiddagen. Mor Petra var med i klubben med sine tre herlige barn, Salamander, Brutus og Stilleline. Mødrene hadde bestemt seg å dele seg opp to og to store deler av dagen etter forslag fra mor Petra. Det var fordi Stilleline ble veldig usikker når alle trillingene var i lag og ville bare være i fanget. Da ble det veldig vanskelig for mor Petra å følge med både Salamander som elsket å klatre og vandre over alt og samtidig holde et øye med Brutus. Han hadde litt utfordringer i leken med andre barn og hilste gjerne på de andre barna med å dytte eller rive de i håret. Når de delte seg opp så ble Stilleline tryggere og det var lettere for mor Petra å følge med og passe på guttene sine.

To av de andre mødrene hadde tatt et kurs. Mor Petra så misunnelig på diplomet som de holdt i været og sa at de nå var sertifiserte lek instruktører i Viggos lekeland. Nå skulle alle barna få glede seg til daglige samlingsstunder. Mor Petra var veldig glad for at barna hennes nå fikk være med på samlingene, selv om Salamander egentlig ikke klarte å sitte stille og Brutus måtte hun tvangsholde i fanget så han ikke slo noen av de andre barna eller forstyrret undervisningen. Det var likevel verdt det syntes mor Petra, for Stilleline lærte seg gangetabellen.

Det som var litt utfordrende var at de to mødrene som hadde tatt kurs måtte planlegge de flotte samlingene. Da måtte mor Petra og den andre moren som ikke hadde kurs passe trillingene til de to andre. Det var ganske heftig for de måtte være alle i lag. Mor Petra ble veldig sliten og de ble enige om at alle mødrene skulle få en halvtimes behandling borte fra barna på Viggos Lekeland spaavdeling. De tok tur på dette og det hjalp på kreftene, men mor Petra hadde en liten klump i magen og klarte ikke helt å slappe av mens hun tenkte på hvordan det gikk med Stilleline, Brutus og Salamander mens hun var borte.

En av mødrene hadde fått seg jobb i firmaet Døtrene M.Y.E. Syk A/S. De andre mødrene hjalp henne med å passe trillingene hennes mens hun var borte og jobbet. I starten var det bare noen sporadiske dager, men etter hvert ble det ganske ofte at hun var borte. Da ble det litt vanskeligere å dele opp klubben i to grupper. Heldigvis var noen av barna syke og måtte være hjemme med fedrene, så klubbmedlemene fikset dette dersom de droppet spatimene og planleggingstiden til instruktørmødrene og lot noen av barna gå over i den andre gruppa slik at det ikke ble for mange barn på en mor. Stilleline var ekstra stille på slike dager, Brutus var ekstra brutal og Salamander var det egentlig ingen som visste hvordan han var, for ingen hadde tid til å følge med han da det skjedde så mye.

En dag snakket en annen mor om å få seg en deltidsstilling i firmaet M.I. Grene A/S. Mor Petra var litt bekymret hvordan det ville bli med trillingklubben framover. På vei ut fra Viggos lekeland møtte hun ei trollkjerring. Jeg husker ikke navnet på henne, men hun var valgt som sjefsheks på Blokksberg og hadde veldig mye makt. ”Jeg ser at du er bekymret. Kom hit, la meg fortelle deg framtida.”, lokket kjerringa. Mor Petra takket ja til tilbudet og lyttet intenst mens hun prøvde å holde styr på barna. Så sa trollkjerringa og tryllet med staven:

”Ikke bekymre deg mor Petra. Trillingklubben vil bestå for alltid uansett om mødrene får seg arbeid utenom klubben. Det vil faktisk bli større trillingklubber i landet så det blir lettere å samarbeide for dere som er igjen i klubben når noen er borte. Fra i dag vil barna dine aldri bli eldre, men holde seg like unge for resten av livet mens du vil eldes på naturlig vis. Snart vil du kunne ta trillingene til et nyere og enda større lekeland med enda flere trillinger helt til du blir pensjonist.”

Mor Petra gråt og ropte i fortvilelse: ”Hvem kan bryte denne forbannelsen?”

Og slik levde de i alle sine dager.

Snipp, snapp snute, så var eventyret om mor Petra og Viggos lekeland ute.

Heldigvis er dette bare fiksjon.

Virkeligheten er noe annet.

Den kan vi gjøre noe med.

Hvem er med?

Kommentar:

Historien er satt på spissen. Den er ikke ment som en direkte kritikk på størrelsene av barnehager eller krav om plantid og pauser. Det er mulig å få til god kvalitet med forskjellige størrelser gitt nok ressurser og kompetanse. Men hva gjør dagens finansieringsmodell med kvaliteten i barnehagene når den gir kommune Norge primært et insentiv om å drive så effektivt som mulig? Det er min påstand at utviklingen med større enheter og gruppestørrelser (hva er egentlig en avdeling?) er først og fremst drevet fram for å spare penger, ikke nødvendivis "det beste tilpassede pedagogiske tilbud".

I hvilken grad klarer større enheter å spare penger uten at det går på bekostning av ansatte eller barnas beste? Og hvordan klarer de små og mellomstore barnehagene som ikke i like stor grad kan spare vikarutgifter på samme vis overleve denne utviklingen når det er de store kommunale enhetene og hvordan de blir drevet på som vil sette malen for ressursgrunnlaget til de private enhetene. Er de små og mellomstore private enhetene så sårbare at de ikke har livets rett? Ønsker vi å velge bort et mangfoldig tilbud som sjekker mange av boksene av indikatorer for kvalitet?

Det er ønskelig at ansatte skal kunne stå i jobben. Dagens utvikling gjør dette vanskeligere med følelsen av å ikke strekke til. Ekstra ille er det hvis du er født med et omsorgshjerte. Kanskje vil utviklingen gjøre at det blir færre personer med naturlig legning for omsorg som ønsker å jobbe i barnehage. Hva vil det gjøre med kvaliteten?

Vi kunne hjulpet trillingklubben i historien, brukt viskelæret, gjort trollkjerringa til ei god fe som tryllet frem mange milliarder kroner og gitt trillingklubbben mulighet til å bli en tvillingklubb. Da ville nok mor Petra og de andre hatt større mulighet til å gi et godt tilbud i en sårbar alder. Dersom myndighetene står hardnakket på rammeoverføring til kommunene med lekkasje til andre sektorer, så må de i alle fall ha en målstyring på kvalitet for de minste og beskytte de mot de andre negative effektene dagens finansieringsordning gir. En enkel løsning er å etablere en FULLFINANSIERT bemanningsnorm på 1 voksen på 2 barn under 2 år. Prislappen er etter mine beregninger på omkring 3-4 milliarder, litt avhengig av hvilke føringer myndighetene legger opp til i forhold til pedagogtetthet og om de ønsker å satse på å gi barnehagene rom til å ansette fagarbeidere med ansiennitet eller ufaglærte uten ansiennitet.

Et annet spennende funn i analysen med tall fra SSB (2019) er sammensetning av barn under 1 år. Private barnehager gir tilbud til 1565 barn og kommunale barnehager gir tilbud til kun 605 barn under 1 år. Det gir en andel på omkring 72% av barn under 1 år i private barnehager, en skjevfordeling mellom private og kommunale barnehager i forhold til barn 1-5 år. Dette er en veldig sårbar alder. Dagens finansieringsordning gir kommunene insentiv til effektiv drift og de har selv ikke et stort tilbud til barn under 1 år. Er det fordi foreldre velger små og mellomstore private enheter i større grad når de minste begynner i barnehagen? Er dagens utvikling med større barnehager og barnegrupper i uttakt med foreldres egentlige preferanser til de minste barna? Jeg er bekymret for hvilken effekt finansieringsordningen vil få for tilbudet til disse småbarna. De burde vært skjermet for utviklingen i sektoren med større barnegrupper og mer "smarte", fleksible og større enheter. Med dagens finansieringsordning vil flere av de små og mellomstore enhetene være borte om få år.

Besparelser på ledelse er et annet kapittel. Hvordan skaper du nærvær når ledelsen blir fjernere? Myndighetene satser stort på regionale kompetanse nettverk som skal koble forskningsfeltet og praksisfeltet og sørge for jevnere og kontinuerlig kvalitetsutvikling med barnehagebasert kompetanseutvikling. Skal slike prosjekter ha varig effekt må de ha støtte fra de som jobber "på gulvet". Da må det tilføres nok midler til ekstra plantid, slik at satsningen ikke går på bekostning av bemanningstettheten. Min oppfattelse er at styrer sin rolle som faglig veileder og personalutvikler er undervurdert i utviklingsarbeidet. Det er ikke nok med å få tid til å gå på kurs og faglige oppdateringer. Det må også være tid til å være til stede for personalet, og når en barnehageeier organiserer bemanning med en forholdsmessig mindre styrerressurs per barn progressivt med størrelsen på barnehagene, så er det noe som skurrer i satsning på personalutvikling og oppfølging av personal, både faglig og personlig. Allerede i 2015 konstaterte Fafo forskere at store barnehager er mer avhengig av en fast indre organisering og ledelse enn det mindre barnehager er for å lykkes med å skape kvalitet.

Mon tro om vi skyter oss selv i foten i vår iver etter effektivitet og får et rekyl av mistrivsel og høyere sykefravær.

Jeg må si meg enig med OMEP - Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning i deres punkter om styrerressurs og stedlig leder i høringssvar til ny barnehagelov. Det burde vært en fast prosentsats styrerressurs per x antall barn, uansett størrelse på barnehagen, f.eks. 33% stilling per 18 plasser (tradisjonell avdeling) med krav om fysisk tilstedeværelse. Med dagens finansieringsordning og krav til drift som reduserer kostnad til styrerressurs per avdeling dess større enhetene er, så er det ikke rart det lønner seg å bygge stort. Er det kvalitet å satse på mindre ressurs til ledelse når barnehagene skal være en lærende organisasjon?

Hvorfor maser vi så mye når Norge kan slå seg til brystet med at vi kanskje bruker mest penger på barnehager i verden? Vel, nesten alle ville ha ett- og toåringene inn i barnehagen, enten det var for å utjevne sosiale forskjeller eller å gi kvinner en reell mulighet til å gå ut i arbeidslivet mens de har små og sårbare barn. Det er klart det koster penger. I alle fall hvis vi skal ha et "godt tilpasset pedagogisk tilbud" for de aller minste. Hvis vi sammenligner oss med andre land, så er 93% av toåringene og 72% av ettåringene våre i barnehage mens snittet i OECD er henholdsvis 47% og 34%. Vi er med andre ord et foregangsland i institusjonering av småbarn. Vi går opp ubrutt land der vi har erstattet mors kjærlighet med effektivitet. Hvor er psykologspesialistene med sine tilknytningteorier i kofferten? Det er både det psykologiske og pedagogiske perspektivet vi må stå inne for når barn i verste fall må vokse opp med flyktige og perifere relasjoner til et ukjent antall voksne og barn. Jeg savner enda mer trøkk i forskning som gir myndighetene konkret tilbakemelding på kvalitet i barnehagen. Hvordan påvirker gruppestørrelse barn? Hva har det å si for barn at barnehagelærere har ubunden tid med kortere vakter eller om barnehageeier tilfører nok ressurser til at de kan ta ut plantid uten at det går på bekostning av bemanningstetthet?

Det finnes løsninger. Nå trenger vi vilje. Slutt å snakk om mangfoldighet og vis oss at dere faktisk mener det. Om dere ikke bryr dere om i hovdsak de mange kvinnelige ildsjeler som har jobbet til alle døgnets timer i flere tiår med å bygge opp sine enkeltstående og unike små og mellomstore barnehager, så bry dere i alle fall om de sårbare småbarna som i hovedsak har sitt tilbud i private barnehager. Gi kommunene mulighet å tenke lengre enn neste års budsjett og forandre finansieringsmodellen NÅ.

Troll eller fe. Speilet henger på veggen.

Til orientering.

Som eier av en liten privat barnehage er jeg på ingen vis upartisk i saken. Barnas Moa er en privat enkeltstående barnehage som til tross for sin størrelse, var den første barnehagen i Norge som ble Debio sertifisert med økologisk serveringsmerke i Gull tilbake i 2013 (90% eller mer av innkjøpt mat er økologisk) og har siden den gang servert mer enn 100.000 porsjoner med økologisk mat til barnehagebarna. Vi har igjennom vår miljøsertifisering i regi av Grønt flagg hatt flere miljøsatsninger, blant annet etablert vårt eget lille gjenbrukslaboratorium. (PVS fondet, tusen takk for støtten vi fikk!) Vi jobber med å etablere et lekotek og har hatt satsning på å redusere forbruk og skape kreativitet gjennom et prosjekt som vi kalte "skrammel lekeplassen" som filmen under tar for seg.

Vi liker å leke med film og media, slik som dette prosjektet :

https://www.barnehage.no/artikler/fikk-prove-seg-som-skuespillere-se-barnehagebarnas-film/458275

Eller ring vårt hovednummer 74056000, så forstår du hva jeg mener. Vi må jo gi alle telefonselgere og andre en oppmuntring i hverdagen. Glede er smittsomt!

Dette er mulig med et aktivt eierskap og nærhet mellom ledelse og ansatte som jobber tett sammen og har felles visjon for barnehagen. Vi har ikke nybygg eller fancy spesialrom, men vi har ansatte som med hjertet har begynt å jobbe 8 timers vakter til barnets beste. Mer om det i en annen artikkel.

Vi er unike, men på ingen måte enestående. Jeg er redd flere av våre refleksjoner i Barnas Moa sitt høringssvar over endringer i ny barnehagelov vil bli en realitet.

Ved enda større reduksjon i tilskudd til private barnehager i forhold til dagens nasjonale tilskuddsnivå, så vil vi stå i fare for å miste mange gode, små og enkeltstående barnehager som kanskje nettopp har gode forutsetninger for å gi et godt tilbud til de aller minste barnehagebarna.

Kilder:

https://docs.google.com/spreadsheets/d/115nH57WDQ-VGLgITIQNjhApiAYsMnwUOs5eflhKoMMI/edit?usp=sharing

https://www.ssb.no/statbank/table/09169/tableViewLayout1/

https://www.oecd.org/education/education-at-a-glance/

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norske-skoler-var-stengt-pa-grunn-av-korona-i-ni-uker--mot-14-uker-i-gjennomsnitt-i-oecd-landene/id2740614/

https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/norge-bruker-mest-pa-de-minste

https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/har-barn-det-bra-i-store-barnehager-3

https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/kompetanseutvikling-i-barnehage-og-regional-ordning/

https://www.barnehage.no/artikler/norge-er-blant-landene-med-storst-andel-barn-i-barnehage/499129

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-forslag-til-endringer-i-barnehageloven-med-forskrifter-ny-regulering-av-private-barnehager2/id2641852/?uid=135769f8-d057-42d7-b7d3-08100154366d

Nasjonal foreldreundersøkelse - Eventyret om Keiserens nye klær.

Skal din barnehage være med på nasjonale foreldreundersøkelsen i år?

Utdanningsdirektoratet gir alle landets barnehager gratis mulighet til å være med på den nasjonale foreldreundersøkelsen i november måned. Resultatene publiseres på barnehagefakta.no og nettopp det er kanskje årsaken til at noen ikke ønsker å delta på undersøkelsen og heller ønsker at en slik undersøkelse kun skal være til internt bruk. Per i dag er deltakelse ikke et lovpålagt krav, men kan den bli det? Vi har allerede eksempel på hvordan kommuner bruker resultatene i foreldreundersøkelsen som tilsynsmyndighet i interne rapporteringsskjema på kommunalt nivå. Myndighetene kan fange opp dersom enkelte enheter har mye lavere skår enn landsgjennomsnittet eller på kommunalt nivå, og dersom alle barnehagene gjennomfører samme undersøkelse gir det gode muligheter for myndighetene å sammenligne og fange opp avvik. Det vil i mange øyne forenkle tilsynsforvaltningen.

Høy tilfredshet = høy kvalitet?

En må imidlertidig være forsiktig med å bruke foreldreundersøkelsen alene som eneste indikator på faktisk kvalitet. En barnehage fikk eksempelvis dårligere skår fra året før på sine lokaler etter at de hadde brukt flere hundre tusen på renovasjoner som blant annet førte til bedre arbeidsforhold og renhold. Det er derfor legitimt å spørre seg om en foreldreundersøkelse i større grad sier noe om foreldrenes forventninger til tjenesten enn standardisert kvalitet. Resultatene som publiseres er ikke statiske, men høyst subjektive. Det er også sammenheng mellom hva foreldrene svarer og respondentens kjønn, alder, utdanning og befolkningstetthet i kommunen der de bor. Dersom et individ er generelt misfornøyd i livet, hva er sannsynligheten for at det påvirker svarene i en tilfredshetsundersøkelse uten at det nødvendigvis sier så mye om kvaliteten på barnehagetjenesten? Et par slike sure epler i kurven utgjør utrolig mange prosentpoeng i en liten barnehage og påvirker gjennomsnittsresultatene i større grad uten at barnehagen nødvendigvis har en dårligere tjeneste enn andre så lenge hver enkelt barnehage ikke har gjennomsnittlig lik foreldresammensetning. For eksempel kan to ellers like barnehager oppleves veldig ulik i forhold til bemanning dersom foreldre i den ene barnehagen har barn med mye lengre oppholdstid i snitt. Foreldreundersøkelser fanger ikke nødvendigvis opp slike kausale sammenhenger som påvirker resultatene.

Et annet moment hvor en kan se konflikt mellom kvalitet og tilfredshet er knyttet til åpningstid. En lengre åpningstid kan gi noen flere fornøyde brukere som har behov for lang åpningstid og i så måte også være sammenfattende med god indikasjon på oppnådd styringsmål i samfunnssammenheng der befolkningen har større fleksibilitet til å delta i arbeidslivet. Dette kan oppfattes som et kvalitetsmål i et brukerperspektiv og styringsmål på kvalitet på kommunenivå, men samtidig medfører lengre åpningstid lavere bemanningstetthet dersom barnehagen ikke tilføres økt personalressurs. Dette gir motstridende resultat som tyder på lavere strukturell kvalitet selv om det gir økt brukertilfredshet. Det er barnehager som etter korona tiltakene har valgt å redusere permanent sin åpningstid blant annet for at de føler at dette gir bedre kvalitet og ivaretar både det pedagogiske og sikkerhetsmessige sidene av barnehagetjenesten. Tror du de vil få høyere skår i en tilfredshetsundersøkelse hos foreldre som jobber til klokka fire når barnehagen stenger om 15 minutter og det tar 20 minutter å komme frem hvis alt klaffer?

Nasjonale foreldreundersøkelser = et politisk instrument.

Det er også stemmer som mener at undersøkelsen blir brukt i politiske sammenhenger og som derfor ikke har lyst til å være en del av et slikt apparat. Foreldrene har vanligvis gitt gode skår som tyder på høy trivsel med barnehagetjenesten til de fleste barnehagene. Dersom resultatene brukes som indikator på god kvalitet, så kan foreldreundersøkelsene brukes som et argument for at sektoren ikke trenger økte ressurser. Det er flere grunner til at dette kan være misvisende. Et moment er at det kan være skjevhet i utvalget hvor barnehager som forventer dårlig resultat ikke deltar, ergo vil det nasjonale gjennomsnittet sannsynlig være høyere enn faktisk tilfredshet. Det er også publisert forskningsresultat som tyder på at det ikke er sammenheng mellom kommunen sin ressursbruk per barn og tilfredshet blant innbyggerne. En bør derfor være veldig forsiktig med å uttale seg bastant om kvalitet i barnehagene basert på foreldreundersøkelser.

Foreldreundersøkelser = markedsføring

Foreldre kan bruke resultatene til å undersøke hvor populære barnehagene er før de søker barnehageplass. Med lavere fødselstall og økt konkurranse om å få belegg i barnehagene, så gir dette hver enkelt barnehage insentiv til å få best mulig resultat som kan brukes i profilering og markedsføring for å tiltrekke seg flere brukere. Sannsynlig er det stor ulikhet på hvor transparent hver enkelt barnehage er i sin informasjon til sine brukere nettopp for å ikke avdekke sider av tjenesten som kunne påvirke resultatet i negativ retning. Skal barnehagene som tjenesteleverandør tekke foreldrenes økte forventninger og kommunisere at alt er bra hvor terskelen for å ta opp vanskelige tema blir høyere?

Den standardiserte undersøkelsen har fått kritkk blant annet for at det kan være vanskelig for foreldre å svare på enkelte spørsmål om forhold de kanskje ikke kjenner til og kanskje gjengir svarene mer en indikasjon på lojalitet til de ansatte dersom foreldrene har tillit til de uavhengig av hvilke konkrete strukturelle forhold som barnehagen faktisk har.

Foreldreundersøkelser = verktøy i kvalitetsutvikling.

En foreldreundersøkelse skal først og fremst brukes i kvalitetsutvikling av barnehagetjenesten internt og som et verktøy i foreldresamarbeidet. Hvordan kan en slik undersøkelse bli mest mulig troverdig og gi best mulig grunnlag for systematisk utvikling av barnehagetjenesten i samarbeid med foreldrene? Svaret er ikke nødvendigvis entydig deltakelse i den nasjonale foreldreundersøkelsen, men det er synd dersom barnehagene ikke likevel bruker dette som et verktøy i sitt arbeid med kvalitetsutvikling og foreldresamarbeid. Spørsmålet er om rammen rundt undersøkelsen med publisering av resultatene gir for mye støy og påvirker arbeidet til barnehagene og forhindrer en god og kontinuerlig prosess i utviklingsarbeidet.

Utdanningsdirektoratet har også utviklet personalundersøkelser for barnehagene eller ståstedsanalyser. Dette er gode verktøy i utviklingsarbeidet. Den er ikke på samme vis en felles nasjonal registrering som foreldreundersøkelsen men ligger tilgjengelig for barnehagene som ønsker å bruke de. La oss tenke et scenario hvor også resultatene fra disse personalundersøkelsene ble publisert. Ville det ha påvirket svarene og hvilken effekt ville det hatt på utviklingsarbeidet? Rammen er halve bildet sies det, men i dette tilfelle ville nok portrettet av barnehagen ikke bare skiftet nyanser men fått en helt annen fargepalett. Vil det bidra til økt kvalitet? Akkurat som Adam og Eva er det de færreste av oss som liker å være nakne i all offentlighet. Slik er det bare. Vi dekker oss til.

Barnehagens mandat = et toegget sverd i forhold til tilfredshet og kvalitet.

Utfordringen ligger i barnehagens todelte mandat; samfunnets behov for at begge foreldre er arbeidsaktive og stimulerer næringsutvikling og samfunnets behov for barnas oppvekstvilkår i et lek, omsorg, læring og danningsperspektiv der åpningstiden vil dersom ressursgrunnlaget holdes uforandret, forsterke den ene og redusere den andre. Barnehagene kjenner godt til eventyret om keiserens nye klær, men likevel kler vi oss med resultatene i brukerundersøkelsene for å fremstå på toppen av tronen som media elsker å dele ut.

Hvordan måler vi kvalitet?

Nasjonale foreldreundersøkelser er ikke svaret, men bruk de gjerne internt i kvalitetsutvikling av barnehagetjenesten til hver enkelt enhet over tid.

Hvilket meningsinnhold skal vi bruke for å operasjonalisere kvalitet? Det er på høy tid at vi får andre måter å måle kvalitet i barnehagene enn den nasjonale foreldreundersøkelsen. Vi skulle gjerne hatt en nasjonal ordning der alle barnehagene fikk publisert faktiske indikatorer på strukturell og prosessuell kvalitet som går dypere enn publisering av antall kvadratmeter og bemanningssammensetning som kanskje ikke hensyntar permisjoner og andre avvik. Hvis jeg var småbarnsfar ville det for eksempel vært mye viktigere for meg å vite om ettåringen min skulle være i en barnegruppe på 6, 9, 12 eller 24 smårollinger eller hvor mange voksne barnet måtte forholde seg til i løpet av en barnehagedag.

En felles nasjonal indikator på kvalitet ville bidratt til viktige analyser i utforming av barnehagene og en bedre målstyring både sentralt og lokalt. Med dagens finansieringsordning har kommune-Norge kun et insentiv: å drive så effektivt som mulig. Hva har det å si for kvaliteten? Vil de små og mellomstore barnehagene forsvinne? Vil det føre til økt kvalitet?

Øremerket statstilskudd sikrer kvalitet.

Dersom barnehagesektoren skal pålegges krav til kvalitet sentralt fra staten, burde en da ikke bli enige om hva kvalitet er og hvordan dette skal måles og så sikre en finansiering som gir kommunene rom for å dekke begge samfunnsmandat og legge til rette for både næringsutvikling og barnets beste i befolkningstette områder og regioner med lav befolkning? Hadde jeg vært minister og stilt krav til kommunene, så ville jeg i alle fall vært rettferdig og sikret oppvekstlederne ryggen fri til å oppnå sine styringsmål på kvalitet ved å øremerke midlene og forhindre lekkasje til andre sektorer. Akkurat nå virker det som om de har helt andre resultatmål med en ekkel bismak av New Public Management hvor effektivitet er det primære målet og effekten ofte blir sekundært.

Den beste indikator på kvalitet vi har i dag er kanskje barnehager som går med underskudd, mulig på grunn av personalsammensetning med høy ansiennitet og at barnehagen faktisk setter inn vikarer ved fravær. Eller kanskje fordi de er små enheter som har høyere pedagogtetthet på grunn av et rigid lovverk.

Betyr det at kvalitet ikke er bærekraftig? Akkurat nå kappes kommunene om å betale ut lavere tilskudd til de private barnehagene enn den nasjonale satsen.

Hva vil vi egentlig? Vi har allerede svar på hva som vil gi bedre og jevnere kvalitet på barnehagetilbudet. Satsningen på å kople praksisfeltet og forskningsfeltet i regionale kompetansenettverk for barnehagefaglig kompetanseutvikling er et skritt i riktig retning, men hvis det ikke sikres nok ressurser til å jobbe enda mer i dybden og systematisk med utviklingsarbeidet uten at det går på bekostning av barna på avdeling, så er jeg redd satsningen vil gi ujevne resultater og fortone seg for noen som nok et program som de ikke har tid til i den daglige driften.

Det hjelper ikke å ha en master i empati dersom du ikke har tid til å ha barnet på fanget.

Kilder:

https://www.udir.no/tall-og-forskning/brukerundersokelser/foreldreundersokelsen-i-barnehage/

barnehagefakta.no

https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/handle/11250/2398072

https://www.barnssosialeutvikling.no/getfile.php/136217-1337002562/Bilder/Barnssosialeutvikling/Rapport%20til%20KD%20fra%20Atferdssenteret%20Mars%202012%20Klar%20for%20nettet%20%282%29.pdf

https://dfo.no/fagomrader/mal-og-resultatstyring/mal-og-resultatstyring-og-new-public-management-hva-er-hva