Søk
  • Knut Thomas

Oppdatert: mars 28

Jeg har full forståelse for at åtte timers dag ikke faller i god jord hos mange ansatte. Det kan oppfattes som et skritt i feil retning fra et mål om seks timers arbeidsdag. Jeg støtter gjerne seks timers arbeidsdag, men da må store deler av samfunnet redusere sin produktivitet med omkring 20%, og så lenge begge foreldre skal ha mulighet til å gå ut i jobb og bidra til BNP og betjene gjeld så er det dessverre ikke forenelig med barnets beste i lys av bemanningstetthet. I en tenketank kunne en da vært fristet til å foreslå fem timers arbeidsdag og sløyfe krav om pause for å unngå hele debatten om betalt pause. Det ville ført oss tilbake til korttidsbarnehagen. Det er ikke sikkert det er til barnas verste, men uansett en utopi i dagens samfunn.


Artiklene jeg har skrevet om åtte timers arbeidsdag var ment som erfaringsdeling og belyse vår barnehage sin positive erfaring. Jeg klarte rett og slett ikke å holde fingrene fra tastaturet da veldig mange i Norge klaget over at de mistet de gode opplevelsene fra ”Koronabarnehagen”. Jeg ville vise at det er en mulig løsning dersom en ikke ville gi slipp på barnehagehverdager med nok voksne på formiddag og ettermiddag. Dersom alle har betalt pause og går kortere vakter så blir bemanningen tynnet ut på formiddag og ettermiddag. Dobbelt trøbbel får du dersom pedagogene går reduserte vakter uten at dette kompenseres med ekstra folk på gulvet. La oss si at du har seinvakt og du er alene igjen med 14 barn hvor en har bæsja, to er utslitte og sure, tre leker gjemsel, fire er på vei ut av grinda til parkeringsplassen som en forelder ikke har lukket. I samme øyeblikk oppdager du at et barn har klart å løfte en stor stein som barnet har lyst å kaste akkurat der det er to små toddlere som ligger og leiker. Hvor er det siste barnet? Jo det sitter i vogna som Petter har lyst å trille ned bakken. Det var 14, men i loggen står det 15. Er det et barn fra en annen avdeling som ikke er sjekket ut? Jeg spør: Hva er da din beredskapsplan?


Scenarioet er satt på spissen, men belyser problemstillingen. I et risikoperspektiv er det ingen automatikk at 7,5 timers dag er et godt alternativ. Ikke er det sikkert at du får slappet av i pausen heller. Selv om ingen kaller på deg, så ligger det latent og som ofte utgjør en stor forskjell på kvaliteten på din tid i pausen i forhold til når den er ulønnet.


Så lenge andre arbeidstakere i andre yrker kan ha åtte timers eller lengre dager, så vil det være behov for en åpningstid som ikke forsvarer en kortere arbeidstid i barnehagene, selv om det er ønskelig. At barnehageeier ikke får mer i tilskudd for barn som er lengre enn 41 timer per uke er definitivt noe som Storberget-utvalget bør tygge på. Dersom vår barnehage reduserte åpningstiden tilsvarende ville vi ha mistet mange familier. Det ville hjulpet lite å profilere at vi er første barnehage i Norge som ble Debio sertifisert med økologisk mat. Spesielt enslige forsørgere og foreldre som jobber skiftarbeid innen for eksempel helsevesenet ville fått problemer. Flere arbeidsplasser ved barnehagen ville blitt borte. Likevel ser vi en trend at de som har mulighet ofte gir barna litt kortere dager nå enn før nedstengingen for ett år siden. Det ville vært interessant å vite om dette er en trend på nasjonalt nivå.


Det er flere årsaker til at ansatte ikke klarer å stå i arbeidet. Vi har fokusert på å redusere den vi mener er aller viktigst: Stress. Det er også den mest ødeleggende faktoren som bidrar til å skape et dårlig oppvekstmiljø. Ja, en blir nok like sliten som før med åtte timers dag, det er tøft å jobbe i barnehage. Derfor er det så viktig at pausen til de ansatte er hellig. At de kan få koplet helt av. I tillegg er stressnivå på avdeling også redusert, spesielt på formiddag og ettermiddag med gode mottak og avleveringsmuligheter fordi vi er nok voksne. Vi har bedre tid og mulighet til å kommunisere med foreldrene og ta vare på barn som kanskje har en dårlig start på dagen. Det handler ikke om økonomi, men et verdivalg der barn og voksne i minst mulig grad må forholde seg til flere og mer perifere relasjoner. Ikke alle barn er like sensitive på dette, men det er i alle fall et viktig moment for de mest sårbare barna som vi helst skal verne om. Det er også et stressmoment for en del ansatte også som plutselig på slutten av dagen må forholde seg til barn fra andre avdelinger som de ikke kjenner så godt eller vet så mye om hvordan dagen har vært. Vår erfaring er at åtte timers dag reduserer stress. At de ansatte hos oss selv ønsker å jobbe 8 timers dag om de kunne velge selv er en bekreftelse på dette. Dersom jeg trodde at åtte timers dag ville føre til økt uføre og førtidspensjonering enn ved syv og en halv timers dag så ville vår barnehage aldri valgt dette alternativet. Dersom du har en hybridpensjonsordning, så er det i arbeidsgivers interesse å beholde deg til du går av til pensjon. Dess høyere turn-over i arbeidsstokken, jo høyere kostnader vil det medføre, blant annet til pensjonsutgifter. Visste du at når du slutter i jobben og har jobbet opp en pensjonsbeholdning på over en halv del av grunnbeløpet (ca Kr 50.000) så må din arbeidsgiver ut med omkring 0,6% i snitt av din årslønn i forvaltningshonorar til din pensjonsbeholdning som du tar med deg? Det er mange faktorer som spiller inn i beregningen, men en faktura på omkring Kr 20-30.000,- som dumper inn uforutsett i et allerede stramt budsjett per hode som slutter er noe som en hver arbeidsgiver tar på alvor og prøver å unngå hvorvidt han eller hun bryr seg om deg eller ikke. Det er flere årsaker som kan gi røde tall i regnskapet, men ofte er et høyt sykefravær en medvirkende årsak. En god personalpolitikk er viktig for både bærekraftig økonomi og kvalitet på barnehagetjenesten.


Åtte timers dag ville aldri vært mulig uten en åpen og god dialog med de ansatte. Det har ikke vært en polarisering men et felles forsøk for å se om en kunne få en bedre arbeidsdag og øke kvaliteten på tjenesten til barnets beste. Ansattes rettigheter i Norge er så sterke at ingen har problemer med å gi en direkte tilbakemelding på hva de synes er greit eller hva de er misfornøyde med. En god barnehageeier tenker langsiktig. Hun eller han bør legge til rette for å skape et godt arbeidsmiljø og et godt barnehagetilbud. Jeg mener praksis som gir en dårligere bemanningstetthet gir et dårligere tilbud. Med dagens regulering gjelder det både betalt pause, utstrakt bruk av forkortede vakter på avdeling for barnehagelærerne (som snart består av halve bemanningen, stakkars de som er igjen på avdeling) og utstrakt bruk av møter på dagtid hvor en passer barna til hverandre. Alle disse ordningene drar reell bemanningstetthet nedover uten at det fanges opp i statistikker som barnehagefakta.no når det ikke settes inn ekstra bemanning. Det medfører også ekstra stress og slitasje på medarbeiderne som er igjen på avdeling, samt høyere risiko i et sikkerhetsperspektiv. Merk, jeg er ikke i mot noen av disse ordningene dersom myndighetene gav barnehagene ressurs til å beholde bemanningstetthet og struktur på avdelingene. Det vil koste milliarder og dagens regulering ville dessverre ikke sikret at midlene ville blitt brukt til formålet. I hodet mitt finnes det en mulig modell, et slags spleiselag mellom arbeidsgiver, regjering og Nav som kunne fanget opp noen av de mange milliarder som er tapt hvert år i sykefravær. Her er det mye upløyd jord som krever mer enn en nettportal som verktøy.


Kanskje burde det innføres en regulering om maks gruppestørrelser. Storberget-utvalget har mye å kverne når de skal definere kvalitet som skal ligge til grunn for reguleringen og det er egentlig det debatten koker ned til: Dagens finansieringsmodell stimulerer til å produsere flest mulig oppholdstimer til lavest mulig kostnad hvor en kompromisser på faktisk kvalitet. Selv om en har både barnehagelov, rammeplan, bemanningsnorm og pedagognorm, så finnes det i dag gode muligheter for å drive effektivt på bekostning av barn og ansatte dersom en har store nok driftsenheter, uansett om det er i regi av en kommune som skal spare mest mulig eller en privat aktør som skal tjene mest mulig. Dagens finansieringsmodell tyner de minste barnehagene da de ikke har samme mulighet til å drive effektivt med utvannet styrerressurs eller like stor grad mulighet til sjonglering av voksne og barn når det er fravær eller møter. Ikke er det ønskelig heller i et kvalitetsperspektiv. Bruk av åtte timers arbeidsdag kan i så måte sees på som et skrik fra små og mellomstore barnehager som ønsker å opprettholde kvalitet i sine barnehager som under dagens finansieringsmodell urettmessig har mindre igjen å fordele per barn enn i store barnehager dersom de skal opprettholde forsvarlig drift. Her har både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene enten sovet i timen eller i stillhet tillatt en markedstilpasning som skviser ut et barnehagetilbud hvor vi finner høyest andel fremragende barnehager dersom vi legger foreldreundersøkelsene til grunn. Jeg kjemper også for bedre bemanning, men nå er det på tide at noen står opp for de små og enkeltstående barnehagene før det er for seint.


Kunnskapsdepartmentet skriver i en brevveksling til undertegnede datert 13.02.2021:


"Departementet vil fortsette arbeidet med å utrede en mer differensiert tilskuddsmodell som i større grad tar hensyn til små og enkeltstående barnehager."


Det er håp om at noen har fått øynene opp for at dagens likebehandling egentlig er en forskjellsbehandling som skviser ut små og enkeltstående barnehager. Lurer du på hvilket standpunkt organisasjonene som er medlemmer i Storberget-utvalget har vedrørende differensiert tilskudd? Her er et klipp fra tidligere høringsuttalelser fra 2019:


Private Barnehagers Landsforbund:


"PBL mener det vil være problematisk å differensiere tilskudd til private barnehager etter størrelse, da dette ikke nødvendigvis henger sammen med kvalitet. En slik differensiering kan også fjerne insentivene som legger til rette for kostnadseffektiv drift, og gi en struktur i sektoren som ikke er gunstig i et samfunnsøkonomisk perspektiv. "


Landsorganisasjonen Virke:


"Virke støtter videre differensiert driftstilskudd til private barnehager slik at barnehagene får høyere tilskudd for de første barna. Små enkeltstående private barnehager får i dag samme driftstilskudd per heltidsplass som store private barnehager, men har ikke samme mulighet som store barnehager til å regulere kostnadene mellom plassene. Dette da mange av barnehagenes kostnader er faste. Virke støtter derfor videre utredning for å bidra til økt mangfold i sektoren. "


Fagforbundet:


"Høringsforslaget legger opp til en vurdering av differensiert driftstilskudd i forhold til antall plasser i barnehagen kan danne grunnlag for tilskudd, og det foreslås å utrede dette nærmere samt å nedsette en referansegruppe."


Utdanningsforbundet:


"Utdanningsforbundet mener at en differensiert sats kan være et godt virkemiddel og kan bidra til bedre driftsvilkår for små frittstående barnehager... Utdanningsforbundet mener også at risikoen for utilsiktede tilpasningseffekter må utredes nærmere,"


KS:


"KS er positive til endringer i tilskuddssatsen som i større grad tar hensyn til smådriftsulemper og stordriftsfordeler for både kommunale og private barnehager...

For KS er det viktig at de samlede tilskuddene til private barnehager ikke øker og at det skjer en reell omfordeling av tilskudd innenfor eksisterende rammefinansiering...med muligheten for å holde de dyreste kommunale barnehagene utenfor tilskuddsberegningen"


Regjeringen ønsker mangfold, det vil si at det skal være mulig å ha bærekraftig økonomi i små barnehager. Det ser ut til å være et flertall som støtter dette i Storberget- utvalget, men i hvilken grad vil sannsynlig bero på om differensiering skal finansieres gjennom en omfordeling eller ikke. Hovedårsak til at en barnehage går i minus er god bemanning, lave tilskuddssatser, høy ansiennitet i personalgruppa, høyt sykefravær og smådriftsulemper. Dersom alle disse variablene var like bortsett fra størrelse på barnehagen, så vil trolig de fleste av de omkring 40% av de private barnehagene som har svak økonomi være i kategorien små eller mellomstore. Kanskje er det greit med en omfordeling som veier opp for smådriftsulemper så alle de unike barnehagene rundt i Norges land, både kommunale og private, fikk mulighet til å kvalitetsikre sine tjenester. Dette er ikke et sidespor mot full bemanning eller en felles minstesats som noen kan være fristet til å argumentere. Det finnes store enheter der ute som satser på god kvalitet, men som sliter økonomisk på grunn av lave kommunale satser. Det vil være uheldig om disse ikke fikk støtte til å drive med god kvalitet. Derfor er det viktig at myndighetene legger til grunn en modell som gjør det mulig å yte god kvalitet uavhengig av størrelse på barnehagene. En modell med en gjennomsnittlig minstesats OG differensisert tilskudd eller eget grunntilskudd i tillegg til sats per barn som veier opp for smådriftsulemper vil være et godt utgangspunkt for en mer rettferdig modell enn hva vi har i dag.


Oppdatert: feb. 19

Så er det igjen duket for offentligjøring av resultatet fra den nasjonale foreldreundersøkelsen. Jeg har i tidligere innlegg skrevet om hvordan disse resultatene kan brukes til både det ene og det andre. Hvis vi ser bort i fra alle faktorer som gjør at resultatene kan være misvisende, så er vel stort sett alle enige at topp resultat med 5 av 5 er tilnærmet uoppnåelig og kun tildeles eksemplariske barnehager. Likevel klarer 67 barnehager å få denne skåren. Det er imponerende. Ved første øyekast ser det ut til å være en del familiebarnehager på listen. Jeg bestemte meg for å bryte ned tallene noe mer for å se fordelingen på størrelse på barnehagene. Analysen har noen svakheter da jeg ikke har hatt mulighet til å sjekke eksakt antall oppholdsplasser per barnehage, men i stede benyttet et aggregert antall barn per barnehage basert på svarprosent og antall svar i undersøkelsen. Denne betingelsen bør likevel gi klare indikasjoner i resultatet basert på størrelse av barnehagene i form av antall barn. Jeg finner da denne fordelingen av barnehager med topp skår på generell tilfredshet:


1-18 barn: 41%

19-36 barn: 36%

37-54 barn: 11%

55-72 barn: 8%

73-91 barn: 5%

92+ barn: 0%


Dersom vi definerer barnehager under 37 barn som felles variabel for små barnehager, utgjør disse hele 77% av utvalget. Etter en rask gjennomgang finner jeg 3 kommunale barnehager og blant de private finner jeg 6 barnehager eid av de største kjedene. Mulig det er flere ideelle eller lokale kjeder som jeg ikke har tatt med. Det vil si en andel på 5% er kommunale og ca 10% er fra de store kjedene. Noen vil hevde at dette ikke er representative utvalg. Små familiebarnehager vil jo smelle til topps med kun noen få barn dersom alle gir topp skår. Vel, jeg kan forstå resonnementet, men samtidig tar det kun et "surt eple" i foreldregruppen for å dra snittet ned betraktelig i en mindre barnehage. Men for ordens skyld, la oss utvide utvalget og inkludere også de barnehager som fikk nest høyeste skår, altså 4,9 i generell tilfredshet. Vi står da med hele 228 barnehager med følgende fordeling:


1-18 barn: 23%

19-36 barn: 38%

37-54 barn: 19%

55-72 barn: 11%

73-91 barn: 7%

92+ barn: 3%


(Tallene er avrundet til hele %. Se vedlegg for mer detaljert utregning.)


Vi ser nå at familiebarnehagene er litt mer utvannet og vi har fått eksemplariske barnehager i alle kategorier. Dersom vi igjen definerer barnehager under 37 barn som små, så utgjør de fremdeles hele 62% av det utvidede utvalget uavhengig av eierform. Kun 10% er barnehager med flere enn 73 barn. Sannsynlig utgjør de en større andel av det totale barnehagetilbudet enn hva som her er representert som fremragende barnehager.


Basert på deltakelse i foreldreundersøkelsen, så har vi et anslag på hvilke barnehager barna befinner seg i. Merknad, dette er litt andre kategorier enn hva jeg har brukt i tidligere i analysen, men gir likevel et representativt bilde av sektoren (både kommunale og private barnehager):


1-25 barn : 5%

26-50 barn: 19%

51-75 barn: 35%

76+ barn: 41%


Dette er nærmest en motsatt rekkefølge av forholdet hvor vi finner fremragende barnehager i foreldreundersøkelsen. Sannheten er nok at andelen små og mellomstore barnehager er en god del høyere. Ikke alle har ressurser til å prioritere deltakelse. Dersom de utgjør omkring halvparten av barnehagemarkedet, så har de likevel en signifikant høyere andel fremragende barnehager (omkring 74% andel dersom vi teller opp til 50 barn) enn hva de utgjør av det totale barnehagemarkedet. Det er et sterkt signal om at størrelse kan være en viktig faktor for trivsel når vi vet at de små barnehagene, og spesielt familiebarnehagene (ca 1% av barnehagetilbudet) utgjør en mindre og mindre andel av barnehagetilbudet i Norge. Finansieringsmodellen med fokus på effektiv drift er selvfølgelig hovedforklaring på at det ikke bygges små barnehager lengre, til tross for at det er disse som har høyest trivsel blant foreldrene. Trolig vil heller ingen kommune godkjenne en søknad om å starte opp en familiebarnehage. I et tidligere innlegg har jeg skrevet litt mer i detalj om nettopp dette. Her er det viktig at vi ikke glemmer at barnehagene er en tjeneste for familiene. Vi bør derfor lytte til brukergruppen. I det utvidede utvalget av fremragende barnehager med generell skår på 4,9 eller høyere utgjør kjedebarnehagene fremdeles omkring 10% av utvalget mens kommunale barnehager utgjør i underkant av 3%. En burde forvente at begge disse tallene økte siden ingen av partene bidrar særlig til drift av familiebarnehager. Allerede i 2016 hadde de seks største barnehagekjedene en markedsandel på omkring 30% i følge en rapport fra 2018. Små og mellomstore barnehager som ikke er i en kjede kan med andre ord si at de har en større andel fremragende barnehager forholdsmessig i følge foreldrene i forhold til kjedebarnehagene som i hovedsak drifter større enheter. Hvorfor er det slik? Har det noe med nærhet å gjøre? I tall fra Utdanningsdirektoratet (2019) kan vi lese noe om sammenheng mellom størrelse på barnehagen og hva som er mest normal størrelse på småbarnsavdeling:


Blant annet ser vi at selv om 9 er vanligste gruppestørrelse for små barn, har litt over 900 barnehager 14 barn eller flere i småbarnsgruppene. For barnehager med over 75 barn er 14 vanligste gruppestørrelse for små barn. For barnehager med over 100 barn er vanligste gruppestørrelse 24 for store barn.

For 2020 skriver Utdanningsdirektoratet at gruppestørrelsene har vært nokså uendret. Det som er spesielt er at inndelinger i kohorter ikke har påvirket gruppestørrelsene. Målingen ble tatt på et tidspunkt de fleste barnehager opererte på gult nivå.

Det er en korrelasjon mellom størrelse på barnehagen og størrelse på barnegruppen. Dess større barnehage, jo større barnegruppe. Liten barnegruppe blir da en indikator for kvalitet og resultatet fra foreldreundersøkelsen er i mine øyne dokumentasjon på at veldig mange små enkeltstående barnehager leverer en tjeneste som er veldig god når det kommer til å skape trygge miljø for barn. Nærhet handler ikke bare om antall kilometer, men også antall barn i barnegruppa. Mindre barnegrupper betyr også færre voksne å forholde seg til. Det styrker relasjonen hvor du møter voksne som du kjenner navnet på og som kjenner navnet på barnet ditt. Det er også større rom for en sterkere allianse, et tillitsforhold hvor barnehagen er en naturlig forlengelse av nærmiljø og familieliv. Det er ikke uten grunn av vi blant annet finner barnehager som Granstubben i Steinkjer i dette utvalget hvor foreldre har vært veldig engasjerte i å bevare det lokale barnehagetilbudet sitt. Det var en stor andel kommunale barnehager som var med i undersøkelsen også. I snitt gjør de det nesten like godt som de private barnehagene, men vi ser at de er nokså fraværende blant fremragende barnehager til å knytte en sterk allianse til foreldrene. En hypotese kan da bli at små og mellomstore enheter er mer personlig enn kommunale barnehager spesielt og større barnehager generelt.


Hvis vi nå ser på alle deltakende barnehager og kun ser på størrelse som kategorier, så er resultatet i snitt nokså likt på de ulike størrelsene hvor det kan skille opp til 0,2 prosent poeng i snitt mellom høyest og lavest skår på de ulike spørsmålene. De store barnehagene (76+ barn) har en slik høyest skår når det kommer til hvor fornøyd foreldrene er med lokalene. Til tross for investeringer for mange millioner av kroner er snittet likevel kun på 4,2 for de største barnehagene. Ellers er det de minste barnehagene (1-25 barn) som stikker av med signifikant høyere skår med 0,2 prosent poeng i snitt i forhold til de største barnehagene på følgende spørsmål:

  • Hygiene

  • Bemanningstetthet

  • Informasjon om hvordan barnet har det i barnehagen

  • Barnehagen er flinke til å informere om det er endringer i personalgruppen

  • Medvirkning

  • Opplever du foreldremøtet som nyttig?

  • Tilvenning

  • Forberedelser til skolestart


Dette styrker hypotesen om at små barnehager er flinkere til å jobbe relasjonelt og bygge en sterkere allianse med foreldrene.

Med tanke på kvalitet er det også interessant at foreldrene klarer å fange opp at den faktiske bemanningstettheten ofte er bedre i små barnehager. At tilvenningsfasen skårer høyere underbygger også tidligere påstand om at små barnegrupper og færre voksne forholde seg til er positivt. Hvordan foreldre kan ha innblikk i å gi en relevant skår på hygiene er noe tvilsomt. Vi kan anta at denne skåren må sees i sammenheng med hvordan barnehagene har håndtert smittevernet generelt og kanskje spesielt i hente og leveringssituasjoner under pandemien. Litt uventet skårer de minste barnehagene høyest på forberedelser til skolestart. En kunne tro at større barnehager ofte har større årskull og dermed i større grad mulighet til å tilpasse et eget førskoleopplegg til ei hel barnegruppe eller avdeling i forhold til små barnehager som ofte har små og varierende årskull. Kanskje er dette en indikator på at foreldrene har skjønt at skoleforberedelse handler mer om å bli trygg på seg selv og andre og mindre om strammere innhold med fokus på ferdighetskompetanse innen skolefagene.


Små enheter = Samfunnsøkonomisk smittevern

Vi ser nå også fordelen med små enheter i et smitteperspektiv. Det er samfunnsøkonomisk med små barnehager hvor barnegruppene deles inn i naturlige små grupper og færre familier får smitte. Samfunnet pådrar seg lavere kostnader når færre mennesker må isoleres eller sitte i karantene ved et utbrudd i forhold til store enheter med større usikkerhet på smitteomfang. Eksempelvis er et utbrudd i Margarinfabrikken med 481 barn vanskeligere å kartlegge og får større konsekvenser enn utbrudd i en liten barnehage. Fortetting medfører alltid økt smittepress og andre ulemper som krever ekstra tiltak. Argumentet om at små enheter har et dårligere fagmiljø er delvis utjevnet med økt pedagogtetthet og vil sannsynlig bli enda tydeligere når denne øker til 50%. Dersom myndighetens satsning på regionale kompetansetiltak lykkes vil også dette ha effekt hvor de små barnehagene i større grad vil fungere som lærende organisasjoner.


Håp om ny regulering.

Bruk foreldreundersøkelsen til hva du vil. Akkurat nå bruker jeg den til å slå et slag for de små (og mellomstore avhengig av definisjon) enkeltstående barnehagene som urettmessig har mindre å rutte med per plass under dagens finansieringsmodell. Regjeringen har forstått det, at det hefter en del faste kostnader som gjør at de små dermed får mindre å fordele per barn selv om de har samme tilskuddssats som de store barnehagene. I tidligere høringsutkast foreslo regjeringen differensierte tilskuddsatser for å veie opp for smådriftsulemper. Det er håp. Så får vi se hva det hurtigarbeidende utvalget sier for å bevare mangfoldet. Om ikke alle, så er nok flertallet av deltakerne positive til differensiering. Utvalget er kun et rådgivende utvalg. Makten ligger fremdeles hos regjeringen, og de gjør klokt i å heise flagget enda tydeligere for mangfoldet i forkant av valget om de skal ha sjanse til å sanke stemmer fra barnehagefolket. Mandatet utvalget fikk er nokså åpent og gir i seg selv ingen sterke føringer som sikrer mangfoldet i sektoren. Siden regjeringen i tillegg ønsker at et av forslagene ikke skal ha en høyere ramme enn dagens finansiering, så kan vi ikke forvente at alle vil komme til enighet. Kanskje vil det bli en tilspisset kamp, ikke bare mellom privat og kommunal, ideell og kommersiell, men også en kamp mellom liten og stor. Vi får håpe resultatet blir til barnets beste.


https://docs.google.com/spreadsheets/d/1oieqkmrySuyS0x8ajnI8sjeP49G9x0AaLr1ZQg3Jjy8/edit?usp=sharing


https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-barnehage/barnehager_2019/


https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-barnehage/foreldreundersokelsen-i-barnehager-resultater/



Oppdatert: feb. 12

(Et dårlig barnehagetilbud er ikke bærekraftig...)


Viser til tidligere innlegg i debatten om åpningstid i barnehagene hvor vi la frem et alternativ: 8 timers arbeidsdag. I fjor høst innførte Barnas Moa 8 timers arbeidsdag for sine ansatte. Det betyr i praksis at ansatte har ulønnet pause og går en halv time lengre enn hva som er vanlig i de fleste andre barnehager. Hver ansatt tilbringer 130 timer mer på avdeling hvert år per 100% stilling i vår barnehage enn ved 7,5 timers dager. Det betyr at barna nyter ekstra voksenressurs tilsvarende en 60% stilling ekstra ved 8 årsverk på avdeling uten at dette fanges opp i statistikken på barnehagefakta.no.

Ord har makt. En kan snu på det og si at bruk av ubunden tid (uten at en setter inn ekstra folk for de som er borte fra avdeling) og lønnet pause stjeler tilsvarende tid fra barna. Det fanges heller ikke opp i statistikken på barnehagefakta.no.

Dette er et paradoks.


Som skrevet i forrige innlegg om 8 timers dag, så ble vi positivt overrasket da vi gjorde en undersøkelse blant de ansatte etter 5 uker med 8 timers arbeidsdag. Nesten alle ansatte ville fortsette med 8 timers til tross for at 70% var negative i forkant av prøveperioden. Vi har nå et halvt år etter gjort en ny kartlegging for å se om det var mulig å fange opp langtidseffekten av tiltaket. Resultatet var tilnærmet det samme. Hele 86% av de ansatte ønsket fremdeles å fortsette med 8 timers dag. Hvorfor er det slik? Her er noen kommentarer fra ansatte:

· Det er kortere perioder der det er kun en voksen på avdeling. (Sikkerhet og bemanningstetthet)

· Flere å spille på = en voksen kan vaske opp etter f.eks do-runder, mat; mens den andre kler på barn eller har samling / aktivitet. (Hygiene/smittevern)

· Mulig å dele opp i små grupper, barn kan velge selv om de vil være ute eller inne/delta på aktivitet eller ikke. (Tilrettelegging og medvirkning)

· Voksen skriver dagen i dag og har tid til å fortelle litt om dagen ved grinden ettersom det fortsatt er en voksen inne. (Informasjon)

Disse punktene gjenspeiler mye av det en leser i offentlige rapporter hva ansatte ønsker seg om barnehagene fikk mer penger. Økt bemanning er faktisk høyere ønsket enn høyere lønn! Det sier det meste om alle omsorgshjertene som jobber i barnehagesektoren og sliter ut hjertemusklene sine under dagens fokus på effektivitet og stordriftsfordeler. Her har vi klart det uten ei krone ekstra. Ikke har vi samlebånd eller bleiesug heller. Vi klør oss i hodet. Er dette spikersuppe eller kryptovaluta? Eller er det hjerterota som har funnet næring og fått blomstre?


Ansattes utsagn samsvarer også med resultatene fra den ferske foreldreundersøkelsen i vår barnehage. Den er vel ikke publisert enda, men foreldrene gir barnehagen høyere skår knyttet til faktorer slik som hygiene, sikkerhet og informasjon enn tidligere. Her handler det ikke om å tyne mest mulig ut av ansatte. Den som gir, den skal få. Ansatte er fremdeles slitne etter jobb. Det er tøft å jobbe i barnehage, spesielt dette barnehageåret med Covid-19. Likevel rapporterer ansatte at de slapper bedre av i pausene sine og er mindre stresset på jobb. Stress er en katalysator for mistrivsel, høyt sykefravær og dårlig arbeidsmiljø som gir dårlig oppvekstvilkår. Å unngå stress er den viktigste grunnsteinen for å skape et trygt og godt fellesskap. Det gir et godt grunnlag med å tilpasse tilvenningsperioden med faste små barnegrupper og faste voksne. Alle ansatte rapporterer i undersøkelsen at de bedre klarer å ivareta barnas behov med 8 timers arbeidsdag.

Etter jul har vi nesten ikke hatt fravær og dette har gitt oss mulighet til å sette inn mer ressurs på avdeling og opprettholde bemanningstetthet i større grad når pedagogene har plantid. Ingen går med dårlig samvittighet. Vi ser positive ringvirkninger. Selv om vi ikke kan tildele 8 timers arbeidsdag all ære, så er den en vesentlig faktor til at foreldrene føler at kvaliteten på vår tjeneste har økt og at ansatte trives på jobb. Vi operer så og si med små isolerte avdelinger hele dagen der barn får være barn uten kunstige oppdelinger.

En annen faktor er at hente og bringemønsteret til flere familier har gitt barn litt kortere barnehagedager etter pandemien. Prioriterer foreldrene familielivet annerledes nå enn før pandemien?

Konklusjonen for å kunne gi barna best mulig oppvekstsvilkår? Ingen klarer dette alene. Svaret ligger i et godt samspill der alle er med og bidrar:

  • barnehageeier (ekstra personalressurs og aktivt eierskap)

  • ansatte (litt lengre arbeidsdag)

  • foreldre (kortere oppholdstid når mulig og flinke til å registrere hente og bringetider)

Dette har gitt en helt ny barnehagehverdag i Barnas Moa med god bemanningstetthet stort sett hele dagen i forhold til barnetallet. Her ligger nøkkelen til et bærekraftig samfunn. Ikke alle barnehageeiere får tildelt stort nok tilskudd til å legge til rette for denne modellen dessverre. Reduksjon i sykefravær kan da være en motivasjon og gi insenttiv til utløse ressurs. Det er også fristende å legge inn et overordnet punkt til i samspillmønsteret:

  • myndighetene (legger til rette for et bærekraftig tilskuddssystem sentralt og rettferdig fordeling lokalt.)

Modellen er der for den som vil, men det er ingen automatikk i at en lykkes. Alle må være enige om et felles mål og være villige til å gi noe som innsatsfaktor for å nå målet. Forandring skjer ikke av seg selv. Vi er avhengige av hverandre. Et samfunn som ikke bygges på kjærlighet vil falle. Det er den hemmelige ingrediensen som noen har glemt når en streber etter et oppvekstløp på samlebånd med ensidig fokus på ferdighetsmål og effektiv drift. Da er vi i ferd med å bli de fattige rike. Det er litt symptomatisk at vi ikke bryr oss om miljøet før vi tjener penger på det. Spørsmålet er: Kan vi tjene penger på et godt oppvekstmiljø som er tilpasset barna og deres familier? Les tittelen en gang til så får du svar på spørsmålet!

Knut Thomas Johansen

Barnas Moa

Norges første økologiske barnehage!