Søk
  • Knut Thomas

Oppdatert: 23. des. 2020

Pandemien har påvirket barnehagesektoren på mange vis. På grunn av smittevern og strenge oppdelinger valgte mange barnehager bort matlaging til fordel for medbrakt matpakke. Det har vært veldig tidsbesparende for personalet, spesielt der grunnbemanningen har stått for matlaging, vasking av bord, kopper og fat. Når så presset for å øke åpningstiden kom, så skapte det samtidig stort engasjementet blant barnehagefolk for å beholde matpakka. Dette er nok en direkte reaksjon på for få hender i flere overganger i løpet av en barnehagedag. Engasjementet er en sterk indikator på at dagens bemanningsnorm er for svak, spesielt dersom renholdsrutiner på gult nivå skal opprettholdes. Det er mulig det er mangel på kunnskap om ernæring blant barnehagefolk. Dette er et viktig fagfelt som dekkes i liten grad i utdanningen og som bør ivaretas på enhetsnivå.


På den andre siden står engasjerte foreldre med mange gode argumenter hvorfor barnehagen bør servere varm mat. Hvorvidt maten er varm eller kald er vel poenget at den bør være fullverdig og næringsrik og i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger.


I den nasjonale foreldreundersøkelsen for 2020 gikk foreldrenes tilfredshet med mattilbudet i vår kommune litt ned under pandemien, i kontrast med resultatet i vår barnehage der det serveres full kost og tilfredshetsnivået gikk litt opp på et noe høyere nivå en det kommunale der det har vært flere restriksjoner i forhold til mattilbudet. Vi har ekstra kjøkkenressurs som gjør dette mulig. Poenget er ikke å fremheve vår egen barnehage, men at foreldrene ønsker full servering i barnehagen. Det er lange dager og spesielt småbarn trenger egentlig hyppigere måltid enn hva som ofte er praksis i barnehagene. Det er en del av vårt samfunnsmandat å sørge for at vi gir barna gode forutsetninger for å få best mulig oppvekstvilkår. Mat er definitivt en del av dette mandatet og kan ikke viskes bort fordi vi har en tafatt bemanningsnorm. Det finnes en løsning!


Barnehager som har et godt mattilbud reflekterer som regel en høyere kostpris. Det er et problem så lenge foreldrepengene er så høye som de er. Dessuten må sårbare familier med tiltak ofte dekke kostpenger selv om det offentlige dekker oppholdsbetalingen, og har du et par unger så utgjør det en del penger. Skal vi få en sosial utjevning som gir barn nødvendig ernæring i løpet av sine første leveår, så må det komme nye sentrale føringer. Det er mulig å bake dette inn i dagens finansieringsmodell på lik linje med kapitalutgifter og pensjonsutgifter. Det burde det vært mulig å etablert et eget tilskudd for kost som dekker en fagutdannet kjøkkenansatt forholdsmessig i forhold til antall barn i barnehagen som ikke er en del av grunnbemanningen i barnehagene. Det er et viktig poeng at denne er fagutdannet og kan supplere kompetansen til ansatte i grunnbemanningen. Da vil myndighetene ha bedre målstyring for sosial utjevning og sentrale helseråd og barnehageansatte kan igjen la barna få nyte felles måltid uten at barna blir matlei. Ressursen bør være så stor at den også dekker renholdsoppgaver knyttet til måltidene. Dette er nok et eksempel på at sektoren er underfinansiert i forhold til sitt samfunnsmandat.


I stedet for at Arendal kommune skal kutte kr 500 i foreldrepengene for å tiltrekke seg søkere, så ville jeg heller ha tilsatt kokkestillinger i barnehagene for pengene. Det ville tiltrukket seg søkere, men med dagens finansieringsmodell vil det vel aldri skje.


Et tegn i tiden: Vi gir kvalitetsfor til bikkja mens poden spiser grillpølse. OK, kanskje i økende grad plantebasert, men likevel. Sunt er det ikke inntil den dagen du legger ei gulrot i pølsebrødet. Uten ketsjup.


Sukk.

  • Knut Thomas

Oppdatert: 16. des. 2020


Nederst i denne artikkelen finner du en sjekkliste som hjelper deg å velge en barnehage med en reell god voksentetthet som barnehagefakta.no ikke klarer å fange opp.


Barselperioden begynner å nærme seg slutten og det nærmer seg en stor overgang for barnet fra hjemmetilværelse med foreldresamvær til pass og stell i barnehagen med ukjente barn og voksne. Det er da avgjørende at det er nok voksne i barnehagen og at de har riktig kompetanse til å legge til rette for en god barndom. Nedenfor er mer eller mindre kjente faktorer som kan ha betydning for tilbudet i barnehagen du ønsker å søke som ikke kommer frem i barnehagefakta.no.


Gruppestørrelse

- For ettåringer – jo mindre dess bedre – helst skjermet.

Størrelsen på barnegruppen og antall voksne som barnet må forholde seg til i løpet av en barnehagedag er viktige faktorer for å skape god tilknytning og trygghet i en veldig sårbar småbarnsfase. Dette sier barnehagefakta.no ingenting om. Denne perioden legger mye grunnlag for videre utvikling hos mange barn. Aldersblandede grupper er positivt for små barn så lenge barnegruppen er liten, ellers blir det stress. Det aller viktigste er relasjonen til noen få faste og trygge voksenpersoner. Relasjonsbygging er mer utfordrende i avdelinger med mange barn og voksne der relasjonen kan bli mer flyktige og det kan bli mer utfordrende å bygge trygghet og tilhørighet. Selv om avdelingen deles opp i mindre barnegrupper, så vil barnet måtte forholde seg til flere antall barn og voksne. Dette er spesielt tilfelle ved lange dager der barnet er lengre i barnehagen enn vaktene til de voksne. Særlig utfordrende er det i barnehager der voksne har høyt sykefravær på avdelinger med små barn. Dette blir forverret dersom barnehagen i tillegg kutter kostnader og reduserer bruk av vikarer slik at barn og voksne må gå på tvers av barnegruppene i utstrakt grad med fare for at gruppetilhørighet og relasjonene svekkes. Det kan bli vanskeligere å følge enkeltbarnet. Dette gjelder spesielt for pedagogene som er mest borte fra avdelingen og en får mindre spillerom for å utøve et faglig skjønn og vurdering av hvert enkelt barn med fare for både dårlig tilrettelegging og mindre medvirkning.


Voksentetthet

En bemanningsnorm og krav om pedagogtetthet sikrer til en viss grad voksentettheten, men oppgitte tall publisert på barnehagefakta.no sier ikke hele sannheten.


Her er to viktige faktorer som påvirker voksentetthet og den første faktoren som har størst effekt fanges ikke opp i tallene som publiseres på barnehagefakta.no :


#1: Arbeidstidsordning – jobber de ansatte 7,5 eller 8 timers dager?


Det virker kanskje ikke så stor forskjell med en halv time mer på avdeling per dag. Men i løpet av et år utgjør dette faktisk 130 timer MER sammen med barna på avdeling for HVERT årsverk. Eksempel: I en tradisjonell 3 avdelings barnehage med 9 årsverk i grunnbemanning utgjør dette tilsvarende en 60% stilling mer i grunnbemanning i barnehagen uten at det vises i barnehagefakta.no.


- 8 timers dag gir grunnlag for å holde små barnegrupper lengre deler av dagen som er optimalt for trygghet, smittevern og sikkerhet. Rett og slett en mer robust barnehage som er mer tilpasningsdyktig ved økt smittepress.

#2: Plantid – har barnehagelærerne kortere vakter uten at det settes inn vikar?


10% av en barnehagelærerstilling er plantid. Når pedagogtettheten i en barnehage øker betyr det at det blir færre voksne med barna dersom det ikke settes inn vikar. Med krav om pedagogtetthet på 43% betyr det at minst 43% av grunnbemanningen reduseres med 3,75 timer per uke sammen med barna når det ikke settes inn vikar når barnehagelærerne har ubunden tid. I en tradisjonell 3 avdelings barnehage utløser 54 plasser en pedagogressurs med 4 helstillinger, tilsvarende 44,44% av grunnbemanningen. I en slik barnehage utgjør bruk av ubunden tid og kortere vakter til barnehagelærerne en redusert grunnbemanning tilsvarende 40% stilling i forhold til en barnehage som bruker vikarer ved plantid.


Dersom vi ser på disse to faktorene alene i eksempelet, så kan det utgjøre en hel 100% stilling i forskjell i reell grunnbemanning i to barnehager med tre tradisjonelle avdelinger. I barnehagefakta.no vil begge barnehager stå oppført med lik bemanning og pedagogtetthet.

Med andre ord: En spade er ikke en spade!


Bruker pedagogisk leder mye tid til personalarbeid?

I tillegg kommer andre faktorer. Hvor mye barnehagene bruker møtetid uten å sette inn vikar på dagtid er en slik faktor. Hvor mye tid pedagogisk leder må bruke på personaladministrasjon som egentlig skulle gått til samvær med barna er en annen faktor. Dette er en økende utfordring når styrerressursen ofte utvannes i store barnehager med flere voksne per avdeling. Avdelingene er organisert slik at det kan spares på vikarutgifter hvor det ikke settes inn vikar ved fravær, men hvor det sjongleres med voksne og barn på tvers av barnegruppene for å fordele bemanning og barn da det også ofte er fravær i barnegruppene. Det er en ordning som fungerer greit for enkelte barn jo eldre de er, men ikke alle. Det stjeler tid bort i fra fokus på barnefaglig aktivitet og samvær med barna dersom de pedagogiske lederne bruker mye tid på personalansvar og logistikk.


Utvikling av styrerressurs i perioden 2000-2019

Grafene nedenfor viser en sammenheng i utvikling mellom styrerressurs per årsverk i grunnbemanning og gjennomsnittlig størrelse på barnehagene i Norge i perioden 2000-2019. Styrerressursen er redusert og flatet ut etter hvert som snittet på barnehagene steg og flatet ut.





Grunndata er hentet fra SSB tabell 09169: Barn i barnehager, etter alder, oppholdstid, barnehagetype, statistikkvariabel og år der deltidsplasser er blitt vektet og plasser for barn 0-2 år er korrigert for å finne et måltall for antall hele plasser. Private barnehager vil være tilnærmet og mer og mer likt som for kommunale barnehager dersom vi korrigerte for familiebarnehager i perioden etter 2012 i takt med redusert antall familiebarnehager.






Grunndata er hentet fra SSB tabell 09339: Årsverk i barnehager, etter region, eierforhold, stilling, statistikkvariabel og år. Kategoriene er blitt samlet i styrer, ped.leder og annen grunnbemanning. Tallene er ikke korrigert for familiebarnehager. Kategorier som styrerassistent og merkantil/administrativ stilling er lagt til styrerressursen i disse beregningene.


Økt antall barn og voksne per avdeling og større enheter er sannsynlig hovedfaktor til redusert styrerressurs der pedagogiske ledere må bruke mer tid til administrasjon og personalledelse. Denne tida burde egentlig ikke telle som en del av grunnbemanningen som skal være med barna og kan oppfattes som en snikfordeling av styreroppgaver som belastes grunnbemanningen og ikke burde telle som pedagogisk ressurs på barna. Akkurat det klarer ikke barnehagefakta.no å fange opp. Lov er det heller ikke, i følge en presisering fra Utdanningsdirektoratet.


Noen vil hevde at styrerressursen er redusert fordi andre tilsatte eller eksterne har tatt over noe av styrerfunksjonene, enten sentralt i kommunene eller ledelsen hos større private konsern, for eksempelvis innenfor merkantile eller lignende oppgaver (økonomi, planarbeid). Det medfører ikke riktighet, i alle fall ikke hvis barnehagene har fylt ut årsmeldingene sine riktige, for der står det presisert:


”Årsverkene til personale som er tilsatt sentralt i kommunen, men utfører arbeid i barnehagen, skal fordeles ut og føres i den enkelte barnehagen. Også årsverk utført av eksterne i barnehagen skal føres på den enkelte barnehagen. Eksempler kan være spesialpedagoger, vaktmester, rengjøring, styrere m.m. som ikke er ansatt i den enkelte barnehagen, men ressursinnsatsen skal synliggjøres i den barnehagen hvor arbeidet utføres.”


(Basil, UDIR)


Det vil si at eksterne og sentrale ressurser skal være rapportert på enhetsnivå og dermed tatt med i beregningene som grafen viser over. Det er veldig dumt at styrerressurs er redusert, selv om tariffavtalen til PBL tilråder en 35% styrerressurs per avdeling (3 årsverk) mens den i 2019 i snitt var nede omkring 23-24% stilling per avdeling, uavhengig av privat eller kommunalt eierskap, inkludert eksterne eller sentrale ressurser rapportert.


Redusert styreressurs er uheldig, ikke bare fordi pedagogiske ledere må bruke mer tid på personalarbeid, men også fordi det har blitt mindre tid for styrerressursen å fordype seg i barnefaglige tema og fungere som en tilstedeværende veileder og inspirator for grunnbemanningen. En bedre styrerressurs kan dermed gi bedre grunnlag for å lykkes med barnehagebasert kompetanseutvikling for hele personalgruppa. Styrerressursen per årsverk er ofte lavere jo større barnehagen er. Et paradoks når store enheter trenger en god ledelse for å lykkes med å gi god kvalitet.



SYRETEST – FAKTISK VOKSENTETTHET I BARNEHAGEN


Dersom du er i tvil hvilken barnehage du ønsker å søke, bruk følgende sjekkliste som indikator på om barnehagen har en god ressurs:


Merknad: 8 timers arbeidsdag er ingen trylleformel for godt arbeidsmiljø. Det er vesentlig at personalet selv føler at dette fungerer godt for at det ikke skal skape konflikt.


Du er ikke garantert en god barnehage basert på dette alene. Sjekklisten sier blant annet ingenting om kompetanse og pedagogisk profil, men den er en enkel syretest på reell voksentetthet som gir et godt grunnlag for å lykkes med å gi god kvalitet. Sannsynlig vil du måtte lete lenge før du finner en barnehage som oppfyller de tre kriteriene over. Er du kresen, og det bør du være, så kan du gjøre følgende oppfølgingsspørsmål for å være enda tryggere på at barnehagen kan yte god kvalitet:





Merknad: En barnehagedag er her definert til maks 9 timer. Utover dette timetallet vil det være behov for å øke antall voksne barnet må ha kontakt med i løpet av en dag for å ikke bryte arbeidsmiljøloven.


Dersom en barnehage har høyere fraværsprosent men du likevel liker barnehagen godt, spør spesifikk hva den er på avdeling der småbarn er og hvor lenge de som jobber der har vært der. Det er ikke sikkert barnehagen har slik detaljerte data tilgjengelig, men du vil få en god indikasjon hvor stabil avdelingen er for små barn, noe som er vesentlig for videre utvikling hos barnet.


Når du har kledd din drømmebarnehage naken med disse enkle spørsmålene og den sjekker boksene over, så er min anbefaling til alle i barselspermisjon:


Løp og kjøp!



Oppdatert: 4. des. 2020


I Statsbudsjettet legger regjeringen opp til en gjennomgang av finansieringen av private barnehager ved å igangsette et hurtigarbeidende utvalg som skal se på dette. Jeg ønsker å påpeke noen fakta og betenkninger rundt arbeidet med en ny finansieringsmodell og regulering av private barnehager. Jeg regner med at utvalgets hovedmandat vil være å se på finansiell likebehandling mellom private og kommunale barnehager. Vær i midlertidig oppmerksom på at finansieringsmodellen handler ikke bare om likebehandling mellom kommunal og privat eide barnehager. Det handler like mye om hvilken barnehagestruktur vi skal ha i Norge med mulighet for å ha bærekraftig drift av enkeltstående små og mellomstore enheter. Finansieringsmodellen legger premisser for regulering av barnehager og hva som er økonomisk mulig. Utvalget må ta stilling til hvorvidt det er ønskelig å ha et mangfold av barnehager, eller om det kun er ønskelig med store enheter med generelt større barnegrupper.


Differensiert sats

Det er mulig at sektoren trenger en differensiert sats for de første plassene. Det vil være likt for alle, men størst fordel for de små og mellomstore. Det som er positivt er at også kommunale og kjedebarnehager igjen vil se på små og mellomstore enheter som mulig driftsform hvis ordningen gjelder uavhengig av eierform og dermed kan i større grad bidra til et mer ekstensivt tilbud med større spredning inn i flere nærmiljø. Dette vil også være positivt med tanke på smittevern hvor færre mennesker vil bli berørt av karantene ved et smitteutbrudd.


Alternativt kan små og mellomstore enkeltstående barnehager få en egen beregning av tilskuddssats eller et fast ”styrertilskudd” i tillegg til ordinær sats eller i form av påslag på administrasjonstilskuddet. Et slikt ekstra tilskudd vil være nødvendig så lenge det ikke er lovfestet en fast styrerstillingsprosent per årsverk i grunnbemanningen. Dagens regulering sier kun at det må være en styrer som bør være fysisk til stede. Det gir mange muligheter for å vanne ut styrerressursen ved større enheter samtidig som mer personalansvar kan bli delegert på avdelingslederne når avdelingene blir store. Dermed blir en større andel av pedagogressursen på avdeling brukt på administrasjon i store barnehager enn i små barnehager, som i praksis betyr at pedagogtettheten er lavere enn rapportert siden ped.lederne i større grad utfører personalarbeid enn fagarbeid i store enheter i forhold til små enheter.


Samlokalisering reduserer styrerressurs per årsverk.

Når finansieringsmodellen likebehandler små og mellomstore enheter med disse store enhetene, blir konsekvensen at de små barnehagene må bruke en større styrerressurs per årsverk i grunnbemanning for å oppfylle lovpålagte krav til barnehagedrift enn store enheter. Utfordringen er når kommunene i økende grad samlokaliserer sine barnehager i større enheter, fordi dette vil utløse et tilskudd som er lavere enn hva det er behov for å ivareta administrasjon av små og mellomstore barnehager.


Nedenfor viser antall plasser i kommunale og private barnehager i perioden 2000-2019. Vi ser en kraftig økning fram til omkring 2011, det vil si når en hadde kommet langt i målet om full barnehagedekning og sektoren endret regulering til rammefinansiering. Private barnehager var i begynnelsen preget av flere små enheter og flere familiebarnehager. Disse har blitt redusert i antall over tid. Antall familiebarnehager har i perioden 2012-2019 blitt redusert med omkring 40% fra 737 til 442 familiebarnehager (hvis en ser bort fra et mindre antall kombinerte barnehager). Mange av familiebarnehagene driftes som ordinære ”mikrobarnehager”, det vil si dobbelt gruppe definert som en liten barnehage i en egen del godkjent for barnehagedrift i samme bygg som en bolig. Hvis vi korrigerer antall private barnehager og ser bort fra familiebarnehagene, så vil gjennomsnittet i perioden 2012-2020 komme nærmere samme utvikling som i kommunale barnehager. Grunndata er hentet fra SSB tabell 09169: Barn i barnehager, etter alder, oppholdstid, barnehagetype, statistikkvariabel og år der deltidsplasser er blitt vektet og plasser for barn 0-2 år er korrigert for å finne et måltall for antall hele plasser. Statlige barnehager er ikke medregnet.








I tabellen under ser vi utvikling av forholdstallet styrerressurs per årsverk i grunnbemanning i perioden 2000-2019. Grunndata er hentet fra SSB tabell 09339: Årsverk i barnehager, etter region, eierforhold, stilling, statistikkvariabel og år hvor kategoriene er blitt samlet i styrer, ped.leder og annen grunnbemanning. Tallene er ikke korrigert for familiebarnehager.






Her ser vi tydelig en kraftig nedgang i styrerressurs per årsverk i sammenfall med økning i størrelsen på gjennomsnittsbarnehagen der kurven flater ut når full barnehagedekning var nådd omkring 2011 og gjennomsnittsbarnehagen har holdt seg ganske stabil etter det.





En kan være fristet med å bruke forholdstallet styrerressurs per avdeling eller barn, men både variabelen avdeling og barn kan ilegges ulikt meningsinnhold. For, hvor mange plasser er en avdeling? Og, hvor stor ressurs trengs for 10 barn når du ikke har spesifisert alder på barna? En slik variabel dersom den ikke er presisert vil gi rom for ulike tolkninger og kan misbrukes. I 2019 var styrerressurs per tradisjonelle avdeling med 3 årsverk i grunnbemanning omkring 24% i kommunale barnehager og 23% stilling i snitt i private barnehager. Det er da lagt til registrert merkantil/administrativ ressurs/styrerassistent. I hovedavtalen mellom PBL og arbeidstakerorganisasjonene tilrådes en styrerressurs tilsvarende 35% per avdeling. Så høy har ikke ressursen vært i de private barnehagene siden 2007 og for de kommunale barnehagene må vi gå helt tilbake til 2004 for å komme opp på dette nivået. I mange små og mellomstore barnehager er det mange aktive barnehageeiere som jobber utover ordinær tariff for å kunne dekke opp alle krav til drift. Disse timene er ikke nødvendigvis registrert og kommer i tillegg.


Så hvor bør grensen være? Det spørs om en skal se ensidig på effektivitet og ha det som formål. Vi vet at for å lykkes med å yte god kvalitet i store enheter kreves en god ledelse. Det blir derfor et paradoks at ressursen til ledelse per årsverk reduseres i store enheter. Myndighetene kan derfor i større grad sikre kvaliteten i de store barnehagene ved å kreve en minste styrerressurs per årsverk i grunnbemanningen. Det kan i større grad sikre at barnehagene får en sterkere faglig forankring og i større grad kan veilede og øke overføringsverdi i organisasjonen. Økt ressurs til ledelse vil i større grad sikre ønsket effekt av midlene som investeres i regionale kompetansetiltak (Rekom).


Mye arbeid som tidligere gikk til økonomi er i ferd med å bli automatisert i takt med digitaliseringen. Samtidig vil det være økt behov for ressurs til personalutvikling og prosessledelse knyttet til en sterk barnefaglig forankring.


Det er mulig at noen kan utnytte et krav om økt styrerressurs ved å bruke den til å redusere vikarutgifter. Det kan være utfordrende å kontrollere dette. En bør derfor vurdere et slikt krav i kombinasjon med en differensiert sats eller et beløp for de første plassene tilsvarende det myndighetene mener skal dekke en hel styrerressurs.


Gruppestørrelse og forsterket bemanningsnorm for barn under 2 år.

Jeg har nå drøftet likebehandling av barnehager basert på størrelse. Det er vel egentlig likebehandling av barn noen vil hevde vi egentlig tenker på. I så måte bør sektoren få en regulering som likebehandler ikke bare pedagogtetthet per barn, men også antall relasjoner per barn. Med relasjon mener jeg her antall mennesker et barn må forholde seg til i løpet av en barnehagedag. Det er en korrelasjon mellom dette og stress nivå. Hvis det er en ting vi må unngå i barnehagen for optimal utvikling, så er det stress. Store barnegrupper kan være positivt i enkelte type lek for større barn, men den kreative dybdeleken krever sjeldent flere enn maks 4-5 barn. Standarden har blitt store avdelinger som sparer vikarutgifter ved å sjonglere barn og voksne eller mulighet for å slå sammen barnegrupper. Denne praksisen er sammenfallende med økt stress og mer flyktige relasjoner. Det er vanskelig å regulere en ordning med maks antall barn i en barnegruppe, men en bør i alle fall vurdere et maksimalt antall barn per avdeling og spesielt for barn under 2 år. For å bedre tilknytning vil en forsterket bemanningsnorm på 1:2 for småbarn være effektfull. Den vil også sammenfalle med ny pedagognorm på 50%.


Kompenser pedagogstillinger med 10%.

En finansieringsmodell bør kompensere pedagogstillinger med et tillegg på 10%. Det vil stimulere til en høyere andel pedagoger i barnehagene og myndighetene kan sette krav om at det settes inn ressurs når pedagog har plantid. Dette vil i større grad redusere behov for å slå sammen barnegrupper og opprettholde bemanningsnorm under plantid. Sannsynlig langtidseffekt er positiv både for barnas utvikling og redusert sykefravær blant personalet. Den vil kompensere i en viss grad for mindre ressursbruk i kommunene knyttet til styrkingstiltak for barn med ekstra behov og således være i tråd med prinsipp om tidlig innsats.


Økte personalkostnader

Eldrebølgen er et kjent fenomen. Hvordan påvirker dette sektoren? Det vi vet i dag, er at de fleste som jobber i barnehage ønsker å bli i yrket. De trives, men det er mange som ikke klarer å stå i arbeidet helt til pensjonsalder. Ofte av fysiske og psykiske arbeidsrelaterte årsaker. Arbeidsstokken blir eldre og nærmer seg snart en snitt alder på 50 år. Det er spesielt et stort hopp i inntekt når arbeidstaker har over 10 års ansiennitet. Vi antar at andelen med høy ansiennitet er økende i årene som kommer. Dermed vil personalkostnadene øke mer en generell lønnsøkning. Forsikringspremie og pensjonspremie øker også med alderen og er nok en faktor som er med på å dra opp lønnskostnadene ytterligere. I tillegg vet vi at det er høyere risiko for helserelaterte sykdommer blant arbeidstakere over 50 år som øker sykefravær og funksjonsevne. Alle disse faktorene vil i årene som kommer øke personalkostnadene progressivt utover ordinære prosentvise lønnsoppgjør. Den beste forebygging og mest samfunnsøkonomiske løsningen på lang sikt, vil være en tettere bemanningsnorm som ivaretar normen hele åpningstiden. Det vil redusere stress og belastningsskader spesielt knyttet til tidsrom utenfor kjernetid med redusert bemanning som vi har med dagens bemanningsnorm.



Øremerket finansiering

Dersom myndighetene virkelig står for likebehandling mellom barn, så må de økte overføringene øremerkes til barnehagesektoren. Dersom myndigheten ønsker lokal styringsfrihet, så sett i alle fall krav til en minstesats tilsvarende nasjonal sats. Da står hver enkelt kommune fritt til å satse mer på oppvekst hvis de har mulighet og ønsker det.


Mandat

Det er mulig jeg her har gapet over mer enn hva dette "hurtigutvalget" skal ta stilling til. Likevel, før dere setter i gang arbeidet i utvalget, be myndighetene om en så konkret og detaljert bestilling som mulig der videre analyser og beregninger tar hensyn til følgende:


Ønsker regjeringen et mangfold av barnehager eller kun drift av store barnehager?

Hvordan ønsker regjeringen å balansere krav om effektiv drift og kvalitet på tjenesten som tar hensyn til små og mellomstore barnehager?




Knut Thomas Johansen

Barnas Moa


- Norges første økologiske barnehage!


Levanger, 3. desember 2020